Få saker engasjerer like mye som prisen på mat og energi. Først var det de skyhøye strømprisene i vinter, nå er det prisen på drivstoff, bensin og diesel, som har skutt i været. Bare siden i fjor sommer har prisen på drivstoff steget fra 14-15 kroner til dagens 25 kroner. Altså en økning på rundt 70%, på bare 12 måneder.
Hadde det ikke vært deilig hvis prisen på drivstoff sto stille? - At én liter bensin kostet tilnærmet det samme som i f. eks. 1986, da den kostet 4 kroner og 43 øre…
Det er ikke mulig, tenker du sikkert. Prisene stiger jo hvert år! Nei, det behøver ikke være slik. Den gangen valutaen faktisk hadde en egenverdi, i det at den var knyttet til en gullbeholdning, fantes ikke inflasjon i noen særlig grad. Jo, det hendte at en vare kunne stige i pris som følge av økt etterspørsel, men den forutsigbare, årlige prisstigningen var et ukjent fenomen. Det var den gangen det lønte seg å spare.
Det er pengeenheten som forandrer seg
La oss se nærmere på drivstoffprisene.
Siden 1986 har bensinprisen (1 liter 95 oktan) økt fra kr. 4,43 til i dag rundt kr. 25 (da dette ble skrevet). Prisen på bensin har altså økt med 464% over en periode på 37 år. Det tilsvarer en årlig økning på 4,8%. Til sammenligning har konsumprisindeksen (KPI) steget med 156% i samme periode (2,6% per år). Bensinprisen har steget mer enn det dobbelte av myndighetenes rapporterte inflasjon.
Nedenfor viser vi nettopp dette i en enkel graf. Grafen viser utviklingen i bensinprisen både i dagens pengeenhet, norske kroner, og gram gull. Tenk på gram gull som en måleenhet, akkurat som norske kroner er en måleenhet.
Bensinprisen har, som det vises i grafen, steget jevnt og trutt siden 1986. Det siste året gjør imidlertid prisen et markant hopp, fra rundt 15 kroner til 25 kroner. Dersom vi beregner bensinprisen i gram gull viser den nederste kurven i grafen at prisen har vært langt mer stabil. Basert på måleenheten gram gull har prisen faktisk falt med 12% siden 1986. Pengene våre ville med andre ord blitt mer verdt; og ikke mindre som er tilfellet med norske kroner.
Hva er det som skjer? Hvordan kan prisen stige så mye i norske kroner, mens prisen i gram gull er tilnærmet stabil?
Forklaringen er som følger:
Grafen forteller oss at det ikke er bensinen som blir dyrere. Det er den norske kronen som blir mindre verdt. Kronen taper kjøpekraft. Vi blir konstant fortalt at «alt blir dyrere». Det er imidlertid ingen som forteller oss sannheten, nemlig at den norske kronen, vår pengeenhet, mister kjøpekraft hele tiden.
1 liter bensin er det samme i dag som det var i 1986. Bensin er en uendret enhet av den samme varen. Ett gram gull er også en uendret enhet over perioden. Den norske kronen derimot, den har endret seg. Bare navnet er det samme gjennom disse nesten førti årene.
Hva er det som egentlig skjer?
Dagens pengeenhet er ikke en konstant måleenhet. Det vi kan kjøpe for hundrelappen endrer seg over tid. Ved inflasjon (prisene stiger) vil kjøpekraften til hundrelappen falle og ved deflasjon (prisene faller) stiger kjøpekraften. Kjøpekraften til pengeenheten norske kroner varierer med andre ord avhengig av hvilke handlinger og tiltak myndighetene og banksystemet, inkludert sentralbanken, setter i verk.
I motsetning til dagens pengeenhet er gull en uendret enhet over tid. Standardmålet for gull er 1 ounce gull (= 31,1 gram). Det er en konstant måleenhet. Ett gram gull er med andre ord det samme i dag som det var i 1950 eller på hvilket som helst annet tidspunkt i historien.
Selv om kjøpekraften til gull er stabil over lengre perioder kan dens kjøpekraft stige eller synke i det korte bildet. Årsaken er forbigående endringer i tilbud og etterspørsel etter gull samt tilbud og etterspørsel etter bensin (eller en annen vare). Som en konsekvens kan prisen på bensin svinge daglig eller fra minutt til minutt, som er typisk for markedspriser. Men, som figuren viser, beholder ett gram gull sin kjøpekraft over tid.
Inflasjon er en villet politikk
I den tiden vi lever i, er det mengden penger, gjennom at folk tar opp stadig større lån, som har vokst nærmest ukontrollert. Vi har høyere inflasjon (i mengden penger) enn på lenge. Det er hovedårsaken til at drivstoffprisene nå er uforsvarlig høye. Du kan lese mer om hvordan økt pengemengde skaper prisinflasjon her.
Ludvig von Mises (den østerrikse økonomiske skolen) beskrev inflasjon på følgende måte:
«Den viktigste tingen å huske er at inflasjon ikke er en handling av Gud, at inflasjon ikke er en katastrofe forårsaket av elementene eller en sykdom som kommer som pesten.» Inflasjon er en politikk.»
Ludwig von Mises, Economic Policy
Inflasjon er altså en økonomisk politikk. Hvem er ansvarlig? Myndighetene, det er de som ønsker inflasjon.
Myndighetenes politikk innebærer en konstant økning av pengemengden (monetær ekspansjon). Resultatet er at inflasjon blir en ordning for skjult skattlegging. Skatten faller på grupper med fast inntekt og på grupper fjernt fra statens forbruk og subsidier. Likeledes straffes sparsommelige forbrukere som er naive nok eller tillitsfulle nok til å holde på pengene sine, og som har tro på valutaens verdi.
Inflasjon er en skjult skatt.
De fleste forstår dessverre ikke hva som skaper inflasjon. Var det for eksempel sterk etterspørsel eller pengetrykking som skapte hyperinflasjon i Zimbabwe? Og hvorfor har prisene vært stabile denominert i gull?
Det er fiat-valutaen det er noe feil ved.