Gull: NOK 25894,09/oz
Sølv: NOK 330,65/oz

NORGE I GRAFER

En reise gjennom Norges økonomiske landskap

Vi har samlet nøkkeltall for norsk økonomi under overskriften 'Norge i Grafer'. Formålet er å se på utviklingen i relevante nøkkeltall over lange tidsperioder, gjerne så langt tilbake som vi har klart å lete fram. Denne siden vil være under kontinuerlig utvikling!

Hvorfor grafer? Hvorfor lange tidsserier? 

Et bilde sier mer enn 1000 ord. Vi ønsker å skape bilder på norsk økonomi i form av grafer. De skal helst være så enkle og forståelige som mulig. Kommentarer til grafene og kildehenvisninger for tallmaterialet skal gjøre det mulig å trekke egne konklusjoner samt etterprøve våre funn. Gjennom å studere relevante økonomiske indikatorer for norsk økonomi over lange tidsrom er det mulig å identifisere trender og vesentlige endringer.

Rettigheter:
Grafene og bildene kan fritt gjenbrukes. Faktisk, vi oppfordrer til å spre illustrasjonene så bredt som mulig.

Vi ber kun om én liten tjeneste i retur. Vennligst sørg for at Gull er Pengers logo og link til nettsiden Gull er Penger inkluderes ved bruk.

NORGE OG HISTORIEN OM GULL (1873 - 2023)

UTVIKLING I PENGEMENGDEN

INFLASJON I NORGE

Inflasjonen i Norge har siden 1865 vært på hele 7914%. Prisene i Norge har i perioden altså steget 80 ganger. Det er et enormt høyt tall og nesten vanskelig å forholde seg til.

Av den grunn kan det være fornuftig å se på inflasjonen i ulike perioder. Vi har valgt å dele periodene opp i tre tilnærmet like lange tidsperioder.

1865 - 1914

Fram til utbruddet av 1. verdenskrig i 1914 (49 år) var akkumulert inflasjon 35,7% og årlig inflasjon på 0,6%.

1914 - 1971

I perioden (57 år) var akkumulert inflasjon 621,1% og årlig inflasjon på 3,5%.

1971 - 2020

I perioden (49 år) var akkumulert inflasjon 776,6% og årlig inflasjon på 4,4%.

Prosentsatsene i grafen viser akkumulert inflasjon på det angitte årstallet.

KJØPEKRAFT NORSKE KRONER (1914 - 2023)

Norge forlot gullstandarden for første gang i 1914.

Den norske kronen har vært i fritt fall i over 100 år. Ikke målt mot andre valutaer, men forårsaket av at inflasjonen gradvis spiser opp verdien.

Norges Bank bedyrer at inflasjon er bra. De forteller imidlertid ikke at en utvannet kroneverdi gjør det umulig å spare, leder til overforbruk, tvinger folk inn i gjeld og at ‘alle’ i realiteten må bli investorer/spekulanter.

Konsekvensene for et samfunn er direkte ødeleggende. Fiat-inflasjon setter spor langt utover kun tap av kjøpekraft.

Norge gikk tilbake til gullstandarden i 1928, for så å forlate den for godt i 1931.

TAP AV KJØPEKRAFT

Hadde du hatt 100 kroner i 1931 ville de i dag hatt en kjøpekraft tilsvarende 1,6 kr.

Over 98% av kjøpekraften til den norske kronen er tapt gjennom inflasjon.

I løpet av rundt 100 år har den norske kronen mistet nesten all sin verdi. 

Kjøpekraften til en hundrelapp i 1931 tilsvarer ca. 4.700 kroner i dag - da ville du ha opprettholdt kjøpekraften på pengene.

Seddel fra 1877 med påskriften: 'Norges Bank betaler Ihendehaveren af denne Seddel Et Hundrede Kroner Guld'

KONSUMPRISINDEKSEN - EN ANALYSE

Kostnader knyttet til bolig er den viktigste faktoren i konsumprisindeksen (KPI)

KPI er satt sammen av 12 varegrupper. Grafen viser andelen til alle varegruppene i KPI, fordelt etter størrelse.  

Den absolutt største, og dermed viktigste varegruppen i KPI, er ‘Bolig, lys og brensel’ (uthevet i rødt i grafen) med en andel på nesten 25%. Med andre ord, ¼-del av utviklingen i KPI bestemmes ene og alene av i denne varegruppen.

Undergruppene i ‘Bolig, lys og brensel’ er Betalt husleie med 4,4% og Beregnet husleie med 13,4%. Resten på 6,7% er elektrisitet (energi) pluss diverse.

Beregnet husleie (se over) er et mål på noe de kaller Eiers leieekvivalens. Det vil si, hvor mye ville du som huseier måtte betale for å leie din egen bolig. Leieekvivalens har med eiers boligkostnader å gjøre, derfor kaller vi den Boligkostnader i KPI.

I 1979 utgjorde boligkostnader 4,2%. Gjennom hele 1980-tallet ble andelen oppjustert hvert eneste år til den nådde en foreløpig topp på 12,8% i 1993. Deretter ble andelen mer enn halvert på bare noen få år, ned til 5,7%. Så, fra ett år til det neste, ble andelen økt fra 5,7% til 12,3%. 

Sammenlign så andelen boligkostnader med utviklingen i de faktiske boligprisene (grønn linje). Fra 1988 til 1992 falt boligprisene i Norge med over 30%. Likevel steg andelen boligkostnader fra 4,2% til 12,6%.

Deretter snudde boligprisene og steg kraftig fra bunnen i 1992. Allikevel falt indeksens andel i KPI med over 50% (fra 12,8% til 5,7%). Det samme igjen, bare omvendt. 

Dette virker intuitivt ikke riktig. Hvis noe faller i verdi, så skal dens viktighet (andel) logisk sett også falle. Og når boligprisene stiger skulle man tro at dens andel i indeksen også skulle stige.

Faktiske boligpriser har steget 5 ganger mer enn boligkostnaden i KPI

Boligkostnaden som inngår i KPI har steget med 3,8% per år siden 1979 (blå linje). De faktiske boligprisene derimot har steget med nesten det dobbelte, 7,2% (gul linje). Det første tallet er bestemmende for din lønnsøkning, mens det andre møter deg når du skal kjøpe bolig.

Forskjellen blir enorm når vi ser perioden fra 1979 under ett. Boligprisene har steget 2158%, mens boligkostnaden kun 426%. Faktiske boligpriser har altså økt 5 ganger mer enn boligkostnadene i KPI.

UTVIKLING BOLIGPRISER (1819 - 2023)

BOLIGPRISER - I NORSKE KRONER OG GULL

Som vist i grafen må man bruke noe mer gull for å kjøpe en bolig i dag sammenlignet med i år 1900. Prisen på en bolig målt i norske kroner har imidlertid eksplodert til sammenligning.

I løpet av en periode på i overkant av 100 år har prisen på en bolig, en grunnleggende menneskelig nødvendighet, steget ca. 600 ganger. Stater og sentralbanker, Norge inkludert, har satt en langsiktig trend for å svekke valutaene, guidet av en strategi om at inflasjon (forringelse av valutaen) er nødvendig for økonomisk vekst.

PRISUTVIKLING RÅOLJE SIDEN 1946 - I NORSKE KRONER OG GRAM GULL

UTVIKLING BENSINPRIS (1986 - 2023)

NORSKE KRONER - VERDI I GULL

1 ounce gull kostet hhv. kr. 268,- i 1971 og kr. 17.802,- i 2022.

Gull forandrer seg ikke. 1 ounce med gull i 1971 er fortsatt 1 ounce med gull i dag!
Gull er med andre ord konstant - den norske kronen er ikke det. 

Siden 1971 har den norske kronen tapt 99% av sin kjøpekraft i reelle termer, dvs. målt mot ekte penger, som kun er gull.

Sagt på en annen måte, per 2022 måtte man bruke 67 ganger flere norske kroner for å kjøpe den samme mengden gull (1 troy ounce). Altså, det er ikke gullprisen som stiger; det er den norske kronen som mister verdi.

Gull er det eneste som har overlevd som penger gjennom 5.000 år. 

BRUTTO NASJONALPRODUKT (BNP)

HISTORISK OVERSIKT NORGES GULLRESERVER

GULLRESERVER I EUROPEISKE LAND

STATENS PENSJONSFOND UTLAND (OLJEFONDET)

PRISEN PÅ KRONE-IS OG KRONE-IS INDEKSEN

PRISEN PÅ KRONE-IS

Den legendariske Krone-Isen - et av de mest ikoniske produktene i Norge.

I 1953 kostet en Krone-Is 75 øre. Fra 1955 kostet isen 1 krone og den prisen stod i hele 15 år, fram til 1970. Resten av historien er kjent. Prisen begynte å stige fra starten av 1970-tallet, og per 2022 måtte man ut med 28 kroner for en Krone-Is. Sommer 2023 kostet en Krone-Is hele 30,- kroner!

Måler man hva man måtte ha betalt for Krone-Is'en i gram gull blir bildet et helt annet. I 1971 kostet isen 0,11 gram gull, mens prisen i 2022 hadde falt til 0,05 gram gull. Sammenlignet med 1971 får man altså to(!) Krone-Is for samme pris som én i 1971.

Det er ekte deflasjon, dvs. at pengene øker sin kjøpekraft med tiden!

KRONE-IS ‘SHRINKFLATION’

I stedet for å øke prisen på en Krone-Is så holdt man prisen konstant og heller reduserte volumet på Krone-Isen. Dette kalles «shrinkflation», og benyttes i dag på mange produkt.

Hvor stor ville Krone-Isen vært da? Eller rettere sagt, hvor liten? 

Krone-Isen er på 73 gram (sjokolade). Hadde vi beholdt prisen på 1 krone (som var prisen i 1970), og heller redusert størrelsen på isen ville vi i dag fått en Krone-Is på 2,8 gram! Det er på størrelse med et fingerbøl!