Informasjonskapsler hjelper oss med å holde rede på handlekurv og andre tjenester. Ved å bruke nettstedet vårt tillater du bruk av informasjonskapsler og tjenester som benyttes for markedsføring. Les mer om personvern.
HVORFOR NÅ?
Gjennom historien har gull gitt finansiell stabilitet og rikdom for mange sivilisasjoner. Gull har en uslåelig merittliste som middel for bevaring av verdi (store of value), fordi det er uforanderlig og kan ikke trykkes. Gull kan beskytte mot høy inflasjon og en eventuell systemkollaps.
Etter min mening er gull for tiden ikke tilstrekkelig representert i den offentlige debatten angående monetær stabilitet, i hvert fall ikke her til lands. I dagens usikre verden er imidlertid gull tilbake på dagsorden. Deler av rollen gull spiller er å være et barometer på usikkerhet. Den største driveren er dog som sikring mot inflasjon ute av kontroll, mot valutaer som stadig taper seg i verdi, mot negative realrenter i USA og geopolitisk usikkerhet.
Ekstraordinære tider
Vi lever i ekstraordinære tider. Siden siste rest av gullstandarden ble forlatt i 1971 har sentralbanker trykket stadig mer penger som har skapt finansielle bobler, overdrevne gjeldsnivåer, økende ulikhet og moralsk fare. Det finansielle systemet har blitt så sårbart at sentralbanker er redd for å stoppe deres inngripen og fortsetter å trykke mer penger – med alle tilhørende konsekvenser. Å trykke penger er som en dopavhengighet; en sykdom mange mennesker ubevisst lider av.
Uheldigvis, etter 1971 ble gull fjernet fra økonomiske lærebøker. Og siden den gang er få økonomer og journalister opplyst og utdannet om gull. Dette er årsaken til at en dyptgående analyse av gull er av største viktighet.
Sentralbanker kjøper gull
Siden 2010 har sentralbanker verden over vært nettokjøpere av gull som del av sin valutareserve, se graf under. I perioden fram til 2010 var sentralbankene nettoselgere. Norge solgte som kjent hele sin gullbeholdning i 2004.
Motivasjonen for å øke sin gullbeholdning er trolig forskjellig fra land til land. Noen gjør det for å spre risikoen i sine valutareserver, andre ser på gull som en trygg havn osv. Det er spesielt land i Asia samt Brasil som har vært de største nettokjøperne den seneste tiden. Det i seg selv er interessant. Vestlige økonomier er langt mindre fremtredende nettokjøpere av gull.
Samtidig fortsetter sentralbankene (og de kommersielle bankene) å trykke penger i massiv skala. Pengemengden øker eksponensielt globalt. De forsikrer oss om at papirpengene er trygge, det er ingen risiko forbundet med pengene.
Det ligger en åpenbar selvmotsigelse i dette. Hvis gull bare er en relikvie, hvis gull er verdiløst og meningsløst, hvorfor eier fortsatt sentralbanker og institusjoner over hele verden så mye gull?
Det kan ikke være en tilfeldighet at mektige sentralbanker kjøper gull for å sikre og diversifisere sine valutareserver.
Key takeaway:
Hvis gull blir akkumulert av de største og mektigste institusjonene i verden, burde ikke du også gjøre det?
Er gull gammeldags?
Mange vil nok hevde at gull er gammeldags. Fremtredende økonomer, akademikere, privatpersoner osv. vil helt sikkert fremme en slik påstand. Det er imidlertid lett å glemme at gull var en helt naturlig del av økonomiske lærebøker og dagliglivet fram til 1971. På 1800-tallet kunne kandidatens eller partiets syn på gull være avgjørende for utfallet av et valg i USA.
Ser man på interessen for å akkumulere gull blant privatpersoner i land som f. eks. India, Tyskland, Sveits, Frankrike er konklusjonen at gull overhodet ikke er gammeldags. Menneskene i disse landene hamstrer gull, nå mer enn noen gang. Interessen fra privatpersoner koblet med sentralbankenes nettokjøp tyder altså på at gull overhodet ikke har mistet sin glans.
Ja, gull er kanskje gammeldags i den forstand at det ble tatt i bruk for lenge siden. Imidlertid, når noe har overlevd i 5.000 år kan det vel knapt kalles gammeldags. Det kan vel heller ikke kalles gammeldags målt etter dagens interesse fra mektige sentralbanker og institusjoner, og vanlige mennesker som deg og meg.
Gull er billig
Dagens gullpris reflekterer ikke pengetrykkingen og gjeldsoppbygningen som vi har sett så langt. Grafen under viser at sammenlignet med US pengemengde er gull like billig i dag som det var i 1970 da gullprisen var $35 (NOK 270) eller i år 2000 da gullprisen var $288 (NOK 2400).
Hensikten med gull er at verdien av gullet skal tilsvare en gitt pengemengde. Gitt dagens enorme nivå på mengden penger er gull billig.
Det hevdes fra mange hold at det ikke er nok gull i verden til å dekke økonomisk aktivitet eller eksisterende pengemengde. Argumentet faller imidlertid på sin egen urimelighet. Verdien på gull er en funksjon av mengden gull (i tonn) ganget med gullprisen. Med andre ord, bare gullprisen settes til 'riktig' nivå vil verdien av gullbeholdningen være tilstrekkelig til å dekke enhver pengemengde.
