Den norske kronen har vært i fritt fall i over 100 år. Ikke målt mot andre valutaer, men forårsaket av at inflasjonen gradvis spiser opp verdien. Norges Bank bedyrer at inflasjon er bra. De forteller imidlertid ikke at en utvannet kroneverdi gjør det umulig å spare, leder til overforbruk, tvinger folk inn i gjeld og at ‘alle’ i realiteten må bli investorer/spekulanter. Konsekvensene for et samfunn er direkte ødeleggende. Fiat-inflasjon setter spor langt utover kun tap av kjøpekraft.
En hundrelapp har blitt redusert til 1 krone og femti øre
Siden 1914 har den norske kronen mistet 98,5% av sin verdi. Det kunne like gjerne stått 1 krone og femti øre på hundrelappen. Da ville vi kanskje forstått omfanget av verditapet, og ikke blitt forledet av at beløpet på hundrelappen alltid er det samme. For inflasjonen spiser av hundrelappen enten vi ser det eller ikke.
Grafen viser hvordan kjøpekraften til 100 kroner sakte, men sikkert har forduftet. Inflasjonen kommer så gradvis, nesten umerkelig, at vi lærer oss å leve med den.
Hvorfor 1914?
Det var året da Norge gikk av gullstandarden som hadde vart fra 1875.
For bedre forståelse av hvordan vi har havnet her, er en kort gjennomgang av historien på sin plass.
Det gikk bratt nedover med kronens kjøpekraft fra 1914 til 1920. En pengeseddel mistet to tredjedeler av kjøpekraften. Årsaken var at pengemengden ble tredoblet i løpet av disse årene. Fra 1920 satte Norges Bank i gang en hestekur for norsk økonomi. Rentene økte og en stram kredittpolitikk ble ført. Resultatet var, i tråd med bankens mål, at kronen økte i verdi. Baksiden var en periode med raskt fallende priser, som gjorde det vanskelig å betjene lån som var tatt opp da det generelle prisnivået var høyere. Konsekvensene av Norges Banks pari-politikk (knytte kronen til gull på samme kurs som i 1914) på 1920-tallet var konkurser, arbeidskonflikter, høy arbeidsledighet og generell elendighet.
Gullstandarden ble forlatt for siste i gang i 1931, og Norges Bank så seg aldri tilbake. Kronen har siden den gang vært i fritt fall.
Grafen er et tydelig bevis på at den norske kronen ikke har bevart sin verdi etter at Norge forlot gullstandarden, en standard som var basert på ekte penger.
Norges Bank skal sørge for prisstabilitet
Norges Bank sier selv at penger skal være et medium for verdioppbevaring. Kronen skal bevare sin kjøpekraft. I klartekst betyr det at Norges Bank har prisstabilitet som sitt fremste mål.
Det høres kanskje kjedelig ut, å skulle vise til Sentralbankloven, men i den står det klart og tydelig hva Norges Banks mandat er:
§ 1-2. ‘Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi…’.
Stabil pengeverdi? Det er det samme som prisstabilitet det!
Les for øvrig vår kritikk av Norges Bank her, Norges Bank feiler i sitt samfunnsoppdrag.
Sparing og investering er to vidt forskjellige ting
Når staten fører en bevisst inflasjonspolitikk, blir det umulig for pengene å bevare sin verdi. Måten det gjøres på er at pengemengden øker konstant, som igjen resulterer i en svekkelse av kronens verdi.
Som en konsekvens blir det umulig å spare.
Her må det en avklaring til.
Sparing er å unnlate å bruke penger man har. Den opprinnelige og egentlige betydningen av sparing er denne:
Sette penger til side som bevarer sin kjøpekraft, med minst mulig risiko
Sparing betyr at pengene ikke skal spises opp av inflasjon.
Begrepet sparing har imidlertid blitt misforstått og utvannet med tiden. Folk bruker ordene sparing og investering om hverandre. Uten i det hele tatt å forstå at det er en vesensforskjell.
En investering, på den annen side, innebærer å ta risiko med pengene, man setter pengene i arbeid. Man håper at avkastningen skal overstige inflasjonen. Å ta risiko er imidlertid ingen garanti for gevinst.
Denne tilsynelatende enkle, men vesentlige forskjellen, ser ut til å ha forsvunnet fra folks bevissthet.
En sparegris: Kanskje det var noe i det - å kunne spare på gamlemåten...
Såkalte økonomiske eksperter anser penger plassert i aksje- og rentefond som sparing. Det kunne ikke vært lenger fra sannheten. Dette er investeringer. Man tar tross alt risiko med håp om å oppnå en fornuftig realavkastning (avkastning fratrukket inflasjon).
Den moderne tidsalder med fiat-penger
Fiat-penger er selvfølgelig ikke et nytt fenomen. Voltaire uttalte allerede i 1729 at papirpenger alltid har en forutsigbart over seg. De vil til slutt nå papirlappens faktiske verdi, nemlig null.
Frankrike opplevde for øvrig fiat-pengenes destruktive krefter to ganger på 1700-tallet. Første gang var i 1720, da var den skotsk-franske økonomen John Law ansvarlig. Andre gang var i forbindelse med den franske revolusjonen fra 1789 – 1797. Begge gangene ble papirpengene, overraskende nok, fullstendig verdiløse.
Dagens pengesystem er intet unntak. Den norske kronen er allerede tilnærmet verdiløs. Ta en titt igjen på grafen vi viste ved starten av artikkelen. Den forteller hele historien.
En moderne økonomi
Norges Banks omtaler dagens økonomi som en moderne økonomi.
Den moderne økonomien kan i korte trekk beskrives slik:
Den moderne økonomien er fullstendig frikoblet fra ekte penger (som kun er gull); gull er tross alt gammeldags (ifølge dagens økonomer) og har ingenting i en moderne økonomi å gjøre.
Den moderne økonomien har en stat med pengemonopol (fiat-penger) som fundament; fiat-pengene utgjør en ubegrenset finansiell ressurs for staten.
Den moderne økonomien har en sentralbank med monopol på å fastsette renten; 9 personer i Norges Banks hovedstyre har en så omfattende og god oversikt over norsk økonomi at de vet nøyaktig og til enhver tid hva renten skal være.
Den moderne økonomien har et finansielt system hvor bankene kan låne ut penger de har skapt ut av ingenting. Mens vanlige folk må jobbe for sine hardt opptjente penger. Og skulle bankene komme i skade for å ha gitt for mange dårlige lån, da kommer sentralbanken til unnsetning, som lender-of-last-resort.
Den moderne økonomien har et statistisk sentralbyrå (les SSB) som skal sørge for kontinuerlig tillit til pengene ved at konsumprisindeksen (KPI) rapporteres konsekvent for lavt; KPI kan ikke reflektere den virkelige prisinflasjonen, da vil folk miste tilliten til pengene.
Er dette virkelig beskrivelsen av en moderne økonomi?
Det høres ut som en sentralstyrt økonomi mer enn noe annet.
Nordmenn - verdens mest optimistiske folkeslag?
Private husholdninger i Norge har mest gjeld i verden, målt mot disponibel inntekt (etter skatt), se graf.
Å ta opp gjeld er å låne fra framtiden. Når man låner skal framtidstroen være sterk. Man skal ha tro på at jobben er trygg og stabil, på lønnsvekst og at renter og avdrag kan betjenes, selv med stigende rente.
Siden nordmenn har mest gjeld i verden er det mye som tyder på at vi har et svært positivt syn på framtiden. Kanskje er vi verdens mest optimistiske folkeslag.
Sparing, gjeld og overforbruk
Når sparing er en umulighet, blir gjeld løsningen. Tap av kjøpekraft kompenseres ved å låne fra framtiden.
Siden fiat-penger forhindrer sparing, blir folk tvunget til å bli investorer og spekulanter. Tap av kjøpekraft må kompenseres ved avkastning på oppsparte midler.
Siden pengene uansett spises opp av inflasjon, er det like greit å bruke pengene med en gang. Og slik skapes et overforbrukssamfunn.
Dette er (noen av) konsekvensene ved statens inflasjonspolitikk. Det har skjedd gradvis og nesten umerkelig siden 1914.