Norges Bank feiler i sitt samfunnsoppdrag

Mye tyder ifølge ekspertene på at Norges Bank er på god vei til å få inflasjonsspøkelset under kontroll. Fra en topp i oktober i fjor på 7,5% har inflasjonen nå falt til 4,8% på årsbasis. Gjeldstyngede nordmenn øyner håp om at renteøkningene snart skal være en saga blott. Kanskje kommer det én liten renteøkning til fra Norges Bank på toppen av dagens økning, i desember. Økonomiske eksperter og andre kvalifiserte spåmenn er for det meste samstemte om at vi snart går bedre tider i møte, og at nordmenn igjen kan puste med magen. Mantraet nå er at Norges Bank kommer til unnsetning med rentenedsettelser i 2024.

Men hva er det egentlige mandatet til Norges Bank? All oppmerksomhet rettes mot hva inflasjonen er, og om renten skal opp eller ned på det neste rentemøtet. Faktum er at Norges Banks mandat er mer enn bare å styre etter inflasjonen, de skal også sørge for at pengene har en stabil pengeverdi (les: kjøpekraft). Det er den stabile pengeverdien som skal oppnås gjennom lav og stabil inflasjon.

Satt på spissen er mandatet som hentet ut fra Ole Brumm-sitatet: «Ja takk, begge deler.»

Norges Bank har imidlertid valgt å utelukkende fokusere på en lav og stabil inflasjon. Dette er bankens overordnede mål, som de selv uttrykker det.

Vi lever dessverre ikke i Ole Brumms ideelle verden. Vi kan ikke få begge deler. En lav og stabil inflasjon vil naturlig føre til en ustabil pengeverdi. Stikk i strid med sentralbankens mandat.

Norges Banks mandat

Norges Banks mandat for pengepolitikken er fastsatt i (i) sentralbankloven og (ii) bestemmelse for pengepolitikken. Her er det altså to deler vi må se nærmere på.

Sentralbankloven sier følgende:

Vi skal her holde oss til første del av punkt 1 som sier at:

‘Formålet med sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi…’.

En annen måte å uttrykke stabil pengeverdi på er stabil kjøpekraft. På godt norsk sier man at pengene skal bevare sin verdi/kjøpekraft. På engelsk omtales dette som at pengene skal være en ‘store-of-value’.

Men hva egentlig en stabil pengeverdi? Vi kan illustrere det på følgende måte:

Tenk at du sparer 100 kroner, putter pengene på et Norgesglass og setter glasset bakerst i kjøkkenskapet. Etter 20 år finner du fram Norgesglasset. Du kan nå bestemme deg for å kjøpe noe for 100-lappen. En stabil pengeverdi innebærer at 100-lappen du sparte for 20 år siden har tilnærmet samme kjøpekraft på det tidspunktet du tenker å bruke den.

Vi skal senere i artikkelen se på konkrete og historiske eksempler på hva stabil pengeverdi er.

Tilbake til Norges Banks mandat.

I bestemmelse om pengepolitikken fra Finansdepartementet, ‘Forskrift for pengepolitikken’, har regjeringen fastsatt at inflasjonsmålet Norges Bank skal styre etter er 2%.

Norges Banks hele og fulle mandat blir dermed som følger:

«Det overordnede målet for pengepolitikken er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon»

Norges Banks formelle inflasjonsmål for pengepolitikken er relativt nytt, det ble først innført i 2001. Fra starten 29. mars 2001 var inflasjonsmålet 2,5%. I mars 2018 ble målet senket til 2%, i tråd med nivået til de fleste andre land.

Det heter seg at Norges Bank har en fleksibel inflasjonsstyring. Det innebærer at målt inflasjon kan avvike fra inflasjonsmålet på 2% i perioder, men at Norges Bank over tid skal søke å oppnå en inflasjon så nært 2% som mulig.

Vi må henvise til nok et dokument før vi viser hvordan dette utspiller seg i den virkelige verden.

I ‘Norges Banks håndbok i pengepolitikk’ har Norges Bank definert en lav og stabil inflasjon på 2% som sitt overordnede mål. Dette er det såkalte operative målet for å nå en stabil pengeverdi. Norges Bank skiller altså her på mål og sitt opprinnelige mandat.

Jeg mener det er problematisk at banken har bestemt seg for kun å konsentrere seg om inflasjonsmålet. De unnlater med dette å styre etter sitt fulle mandat.

Årlig prisvekst siden inflasjonsmålet ble innført

Grafen viser at inflasjonen har vært forholdsvis stabil. Inflasjonen har i perioder vært ned mot null, mens den i andre perioder har vært oppe i 4-5%.

I gjennomsnitt har inflasjonen vært 2,2% siden 2001. Den målte årsveksten i konsumprisene har med andre ord endt i nærheten av deres mål om 2% (målet var 2,5% til 2018). Norges Bank har altså, siden inflasjonsmålet ble innført i 2001, utført den delen av mandatet som sier lav og stabil inflasjon.

Men, basert på 'Law of 72' kan vi enkelt beregne hvor mange år det tar før pengene halverer sin kjøpekraft. Med et mål på 2% inflasjon vil pengene halvere sin kjøpekraft hvert 36. år. Myndighetene er komfortable med at pengene sakte men sikkert taper kjøpekraft.

Hvor stabil er pengeverdien?

Resultatet av en gjennomsnittlig årlig inflasjon på 2,2% p.a. vises gjennom konsumprisindeksen nedenfor. I sum har inflasjonen vært 58% fra 2001 til 2022. Dette er tap av kjøpekraft. Og dette er i høyeste grad en ustabil pengeverdi. Det er ingen ting ved en kontinuerlig stigende konsumprisindeks som tilsier at pengeverdien er stabil.

Fra 2001 til 2022, en periode på 22 år, har pengene mistet nesten 40% av sin pengeverdi/kjøpekraft. Inflasjonen spiser gradvis opp kjøpekraften.

En lav og stabil inflasjon vil altså ikke føre til en stabil pengeverdi. I hvert fall ikke når målet er 2% inflasjon per år. Og hvorfor akkurat 2% forresten? Hvis inflasjon er så bra for oss, hvorfor ikke 4%? Det får bli en annen diskusjon.

Den eneste måten å opprettholde en stabil pengeverdi på, ville vært å ha et inflasjonsmål så nært 0% som mulig.

Bankens mandat er dermed en umulighet, det er en selvmotsigelse. Vi konsumenter lever av hva prisnivået er til enhver tid, ikke endringen i inflasjon som Norges Bank fokuserer på.

Noenlunde stabil pengeverdi, herr visesentralbanksjef?

Tidligere visesentralbanksjef Jon Nicolaisen holdt 25. april 2017 et veldig interessant foredrag for Det Norske Videnskaps-akademi.

Tittelen på foredraget var: Hva skal våre penger være? Han går igjennom pengenes historie, hvordan penger blir skapt av bankene, hvilke egenskaper penger skal ha osv. Talen kan finnes her:

Et stykke ut i foredraget stiller han dette spørsmålet: Hva er penger?

Legg merke til Nicolaisen innfører et nytt begrep: NOENLUNDE.

Han hevder altså at pengeverdien skal være noenlunde stabil. Ikke stabil, som det står i mandatet, men noenlunde stabil.

Vi skal huske på at Nicolaisen sier dette som en offisiell person, ansatt som visesentralbanksjef i Norges Bank. Han var tross alt i tjeneste for Norges Bank da han holdt foredraget. Således uttrykker han Norges Bank sin offisielle holdning til begrepet stabil pengeverdi.

Dette er problematisk på flere måter. Det viser at Norges Bank prøver å bortforklare at kronen faktisk ikke har en stabil pengeverdi. Dette ene, enkle, tilsynelatende nøytrale og uskyldige ordet utgjør en stor forskjell.

For det andre påfører Norges Bank, med Finansdepartementet i ryggen, befolkningen helt bevisst tap av kjøpekraft.

De forleder ved bruk av ord, og fjerner seg langt fra alminnelig språklig forståelse. Dette er en bevisst handling, de vet det og kommer unna med det.

Hvordan ser en stabil pengeverdi ut?

Det kan være nyttig å vise hva stabil pengeverdi faktisk er. For det har vært lange perioder opp gjennom historien hvor pengene har beholdt sin verdi. Felles for disse periodene er at pengene har vært knyttet til gull og/eller sølv.

Stabil pengeverdi i Norge – fra 1874 til 1914

Norge var på en gullstandard fra 1874 til 1914. Grafen under viser konsumprisindeksen i perioden.

Over en periode på 40 år steg konsumprisindeksen med kun 11% totalt. Det tilsvarer en årlig inflasjon på marginale 0,3%.

Stabil pengeverdi i USA – fra 1790 til 1913

Fra grunnleggelsen av USA rundt 1790 og frem til 1913 falt prisene i gjennomsnitt med 0,2% per år. Det var med andre ord svak deflasjon (fallende priser) over en periode på 138 år. Deflasjon er det samme som at pengene øker sin kjøpekraft; man trenger mindre pengeenheter for å kjøpe en vare.

Selvfølgelig var det perioder med inflasjon, men disse ble etterfulgt av perioder med deflasjon.

Sentralbanken i USA (The Federal Reserve Bank) ble opprett i 1913. Inflasjonen tok deretter tak i økonomien. Frem til i dag har det, så å si, vært en uavbrutt periode hvor pengeverdien har vært fallende.

Gi Norges Bank et nytt mandat

Pengeverdien i Norge taper seg kontinuerlig, stikk i strid med Norges Banks mandat. Det grunnleggende problemet er trolig at økonomer, byråkrater, studenter og sentralbankere ikke forstår hva som ligger i ordene stabil pengeverdi.

Utfordringen er med hvilke øyne man ser verden. Økonomer, eksperter osv. har en annen oppfatning av virkeligheten enn den som møter oss vanlige mennesker:

• • • Økonomer, byråkrater, og sentralbankere ser på inflasjon som en endring i prisveksten
      
      
    • Den gjennomsnittlige personen ser på inflasjon som en endring i det absolutte prisnivået

Norges Bank bekjemper ikke inflasjon, de skaper den.

Norges Bank har delvis oppnådd sitt inflasjonsmål, men feilet i sitt mandat om å skape en stabil pengeverdi til det beste for befolkningen.

Dermed har Norges Bank feilet i sitt samfunnsoppdrag.

Ole Brumm fikk kanskje oppfylt sitt ønske om både melk og honning. Norges Bank kan dessverre ikke få begge deler, det er en umulighet.

Gi umiddelbart Norges Bank et nytt mandat:

«Målet for pengepolitikken er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom null inflasjon.»

Bare gjennom null inflasjon kan de oppfylle sitt mandat. Og dessuten er inflasjon en skjult skatt.