Gull: NOK 34536,19/oz
Sølv: NOK 400,39/oz

I Bakvendtland kan alt gå an - finansspåmenn uten peiling på penger

Publisert:

‘Alle’ i finansbransjen begår samme feil. De påstår hardnakket at norske kronen er en stabil måleenhet. I tillegg tenker de på alt som krype og gå, bokstavelig talt, som en investering. Noe man kan tjene penger på. Alt har en pris i dollar eller kroner.

Gull har også en pris i norske kroner; da må jo gull være en investering, tenker de. Og det er denne gullprisen finansfolkene mener har gjort for lite ut av seg. I tillegg svinger den for mye. De forstår ikke, eller vil ikke forstå, at de tenker baklengs. Når ekte penger (som er gull) har en pris i uekte penger (norske kroner), er det å snu verden på hodet.

Velkommen til bakvendtland - der kan alt gå an

Seniorøkonom Harald Magnus Andreassen var nylig gjest hos Andreas Harding i podcasten Enogtyvetanker. Et lite stykke ut i podcasten sier Andreassen dette:

«Og jeg tror jeg satt og regnet på det en dag, at hvis du hadde en dollar i gull og en dollar i aksjer, så var forskjellen 99 til 1. Altså gullet ble borte i forhold til andre verdier. 

Det [gull] er ekstremt ustabilt og har ingenting med stabilitet i økonomien å gjøre.»

Hvilken tidsperiode han tenker på, er noe usikkert. Trolig går tallene hans tilbake til år 1900 (som han nevner): I følge Andreassen har gull gitt 4,5 gangeren i avkastning, mens aksjer har gitt 4.500 gangeren. Det blir forholdet 99 til 1 (som han kommenterer).

Her er det mye å ta tak i. Det er tydelig at Andreassen blander kortene. La oss hjelpe ham litt. 

Andreassen, og stort sett de fleste i finansbransjen, tror gullprisen er ekstremt volatil og at kronen er stabil. En krone er tross alt alltid en krone, tenker de. Det er den øverste figuren i illustrasjon nedenfor. Gullprisen går oppover, men svinger mye. Siden vi måler alt i kroner mener de kronen er stabil (svart strek).

Det som egentlig skjer er dette (den nederste figuren): Gull har bevart sin verdi gjennom 1000-vis av år, det er en stabil måleenhet. At vi må bruke flere kroner for å kjøpe den samme mengde gull, betyr bare at det er kronen som mister verdi - kjøpekraften utvannes.

Det var en illustrasjon. Nå skal vi vise dette med tall fra virkeligheten.

Men først en avklaring...

Finansspåmenn i finansbransjen

Makroøkonomer, som de kalles (Andreassen er en av disse), lever av å mene noe om fremtiden. Det er det samme som å spå. «Det er vanskelig å spå – især om fremtiden.»

De uttaler seg som oftest om temaer som renter/inflasjon, statsbudsjett/oljepenger, økonomisk vekst, kronekurs og arbeidsmarkedet. Utviklingen i boligpriser og husholdningenes gjeld er også gjengangere.

Makroøkonomer som spår om fremtiden = finansielle spåmenn. Vi velger derfor å kalle denne yrkesgruppen finansspåmenn.

Merkelappen finansspåmann er for øvrig svært passende - de spår tross alt om den økonomiske fremtiden.

Spåmenn før i tiden brukte en krystallkule for å forutse hendelser. Dagens (finans)spåmenn bruker regneark med avanserte formler og forutsetninger for å kunne predikere fremtiden. Ofte kommer svaret med to desimaler. 

Forskjellen på penger og investeringer

For det første, vår finansielle spåmann forstår ikke forskjellen på penger og investeringer. Det burde være åpenbart, men det er altså to forskjellige ting.

Hva er en investering?

En investering er å sette pengene i arbeid for å høste en gevinst. Man tar risiko for å tjene penger.

Og en investering har en pris som noen ganger går opp og noen ganger ned, over tid helst opp. Deres yndling er aksjer og mantraet er: Kjøp aksjer og sitt stille i båten. Høres det kjent ut?

Men hvilke penger setter man i arbeid? Viktig spørsmål. Jo, man bruker de pengene som gjelder i den tiden man lever i. I dag er det norske kroner som er tvungent betalingsmiddel.

Hvilke penger brukte man tidligere? Akkurat, gull og sølv var penger. For de som ville sette pengene i arbeid på den tiden (for over 100 år siden), så betalte de for investeringen med gull/sølv og hadde på den måten satt pengene i arbeid (tatt risiko for å høste en gevinst).

For å illustrere fortreffeligheten til den aller helligste investeringen, nemlig aksjer, bruker aktører i finansbransjen oftest en tidslinje fra år 1900, og sammenligner prisutviklingen på aksjer, gull, obligasjoner, eiendom osv. fram til i dag. Vedlagte graf går helt tilbake til 1880.

Andreassens påstand om at aksjer har slått gull ned i støvlene, 99:1, stammer fra tall og grafer som dette.


Se nøye på grafen. Aksjer stiger jevnt og trutt oppover, den rød linjen. Og det er vel og bra; man har fått betalt for å ta risiko i aksjer. Og aksjer har slått renter, den blå linjen. 

La oss vurdere gull, den gule linjen. Basert på grafen ser gull ut som en heller sørgelig investering. Etter 140 år havner gull langt bak aksjer.

Før 1971 beveger prisen på gull seg overhodet ikke. Gullprisen er bare en rett strek fra 1880 til 1933. Så gjør gullprisen et hopp i 1933. Den nye streken er helt flat fram til 1971. Så begynner himmelferden. Gull er uansett en dårlig i investering, hele perioden sett under ett og hvis man ser det med brillene til en makrospåmann.

Hva er det som har skjedd her? Hvorfor er gull bare en rett strek de første nesten 100 årene, for så å stige mange ganger etter 1971?

Årsaken er enkel: Gull var penger og knyttet til dollaren på en fast kurs. Fram til 1933 var gull knyttet til dollaren på 1 oz = $ 20,67: Etter 1933 var forholdet 1 oz = $ 35. Det var først i 1971, da USA gikk av gullstandarden ‘midlertidig’ at gull fikk en fluktuerende pris, akkurat som en hvilken som helst råvare. Startskuddet gikk, for gull sin del, i 1971. 

Vår finansspåmann skjønner altså ikke forskjellen på penger og investeringer. Han blander kortene. Det gir ikke mening å bruke prisen på gull fra før 1971 og så sammenligne den med aksjer og obligasjoner. Det må bli galt det. Selvfølgelig blir gull hengende etter; det har jo ikke hatt en 'prisstigning' før etter 1971.

Fortsatt ikke overbevist? Sjekk utviklingen fra 1802 i grafen under. Bildet viser akkurat det samme. 


Andreassen er ikke alene om å bruke disse tallene. Verdenskjente professorer gjør akkurat det samme. Og publiserer lærebøker om det.

Dagens økonomer blir med andre ord utsatt for vranglære. Er det rart ingen forstår seg på gull? Er det rart ingen forstår penger og inflasjon?

Er gull ekstremt ustabilt? 

Vår utnevnte finansspåmann sa videre at "gull er ekstremt ustabilt og har ingenting med stabilitet i økonomien å gjøre."

Grafen under sier det motsatte!

Siden 1946 har prisen på olje målt i gull vært forholdsvis stabil.

Prisen har svingt fra 1,44 gram gull for et fat olje i 1946, var på det høyeste litt over 3 gram gull rundt 2005 og deretter falt prisen til 1,15 gram gull i 2025. Fra start til slutt tilsvarer det et prisfall på 20%. 

Prisen i norske kroner har imidlertid steget fra 8,1 kroner til 816 kroner i 2025. En økning på over 100 ganger, samtidig som prisen har vært ekstremt volatil.

Gull er konstant. Gull forandrer seg ikke. 1 ounce med gull i 1946 tilsvarer 1 ounce med gull i dag.

Det er dette vår finansspåmann ikke forstår. Han ser at prisen på gull endrer seg, men forstår ikke at fysisk gull ikke endrer seg og at det i stedet er verdien på kronen som faller. Over tid har kronen tapt nesten all sin kjøpekraft. Faktisk over 99% siden 1971, målt mot gull.

Konklusjon

I Bakvendtland, der kan alt gå an. Det samme gjelder tydeligvis også i finansbransjen. Der er de like tøysete og rare alle mann.

Det er kronen som er ekstremt ustabil. Gull er ekstremt stabilt. Det er kronen som ikke har noe med stabilitet i økonomien å gjøre. Problemet er alle ekspertene som tror på illusjonen om at den norske kronen er stabil.

Newsletter header
Newsletter side image