Er det forskjell på valuta og penger? Hva kjennetegner egentlig sunne penger? Vi konkluderer med at den norske kronen lider av ‘mangelsykdommer’.
Introduksjon
I det daglige har vi alle et forhold til penger. Vi bruker penger til å konsumere, spare, investere og dele (gi bort). Vi tar den norske kronen for gitt.
Det skrives mye om inflasjon for tiden, til og med hyperinflasjon. Venezuela og Libanon er ferske eksempler på hvor galt det kan gå dersom inflasjonen kommer ut av kontroll. Nato-landet Tyrkia står også på randen av hyperinflasjon.
Hvorfor skjer dette? Hvordan kan det skje?
Det er på tide å børste støv av hva penger egentlig er, eller rettere sagt hva de burde være og hvorfor problemstillingen er aktuell.
Penger må ha tre egenskaper
Penger må ha visse egenskaper for faktisk å kunne kalles penger. Har du noen gang tenkt over hva disse egenskapene er? ‘Vi har de pengene vi har’, tenker trolig de fleste.
Vi er ikke de første som mener at definisjonen på penger må være tydelig. Den greske filosofen Aristoteles (384 – 322 f.Kr.) fremsatte følgende kriterier for over 2.000 år siden.
Dette er den klassiske definisjonen på penger som er allment akseptert den dag i dag.
#1 – Betalingsmiddel
Vi må kunne bytte pengene mot nødvendige varer og tjenester. Pengene vil kun fungere som betalingsmiddel hvis mottaker også opplever at pengene har en verdi når vedkommende i sin tur skal bruke dem.
#2 – Måleenhet
Når vi kjøper en vare må den ha en pris (f. eks. i norske kroner) slik at vi kan vurdere hvorvidt prisen er ‘rimelig’ gitt vår forventning til kvalitet, kort sagt om vi får valuta for pengene. Penger skal altså måle verdien på en vare.
#3 – Bevare sin verdi
Verdien på pengene må være stabil over tid for å kunne fungere som et troverdig betalingsmiddel. Penger skal kunne ligge i en skuff og brukes når vi trenger dem en gang i fremtiden. Penger må med andre ord kunne bevare sin verdi, være et verdioppbevaringsmiddel (‘store-of-value’).
Aristoteles var åpenbart inne på noe - Norges Bank opererer med samme definisjon på penger (egen uthevning).
Penger er et alminnelig godtatt betalingsmiddel. Det betyr at penger kan brukes til betaling ved kjøp av varer og tjenester, til å kjøpe finansielle fordringer som aksjer og obligasjoner, og til å betale tilbake lån. Penger har også en funksjon som verdimåler, for eksempel som mål på verdien av en vare, og som verdioppbevaringsmiddel. Sedler og mynt (kontanter) og bankinnskudd (kontopenger) er definert som penger.
*Kilde: Norges Bank - Det norske finansielle systemet 2021 (side 12)
Dagens penger har betydelige utfordringer
Hva så med dagens penger? Tilfredsstiller de kriteriene vi har vist til? Og hvis de IKKE tilfredsstiller kravene, har vi grunn til å stole på dem? Er pengene våre «sunne»?
#1 Penger fungerer som betalingsmiddel. Vi kan bruke norske kroner i butikken, kjøpe det vi trenger og ta varene med hjem. Kjøpmannen som mottar betalingen har tiltro til at pengene kan brukes videre til innkjøp og lønninger. Så langt så bra.
#2 Norske kroner skal også være en måleenhet, den forteller oss verdien på en vare, målt i norske kroner. Her oppstår imidlertid det første problemet. Vi har blitt opplært (eller lurt?) til å akseptere inflasjon. Den tusenlappen kjøpmannen mottar for den fulle handlekurven kan ikke brukes videre som en fullgod tusenlapp særlig langt inn i fremtiden. Allerede om et års tid, må man plukke en vare eller to ut av kurven for å kunne betale den med en tusenlapp.
For å fungere som et nøyaktig mål må måleenheten være konstant. En meter, liter, gram og andre enheter som måler størrelse, har alle en bestemt definisjon som ikke endrer seg. En måleenhet må ha samme definisjon i dag som i går eller når som helst i fortiden eller fremtiden.
En måleenhet anvendt på penger er ikke forskjellig fra noen annen måleenhet. Den norske kronen er ikke definert som måleenhet.
Vi kan illustrere dette med et enkelt eksempel. Hva hadde skjedd dersom en meter ikke lenger var et fast begrep? Hva om en snekker kommer på jobb og får beskjed om at den nye meteren måler 1,1 meter? Og neste dag igjen får han beskjed om at meteren har forandret lengde nok en gang. Den har nå blitt 1,15 meter. Det blir umulig for snekkeren å bygge et hus når hans viktigste måleenhet forandrer seg fra dag til dag.
Sånn er det også med pengene våre. Verdien forandrer seg, kanskje ikke fra dag til dag, men fra år til år. Ettersom lønningene ikke følger samme dynamikk som pris-setting på varer og tjenester blir det vanskelig for folk å planlegge økonomien sin. De må ty til lån.
Inflasjon og pengenes kjøpekraft
Hvor egnet er så norske kroner til å bevare sin verdi? Oppfyller den norske kronen egenskap nummer tre om å være et oppbevaringsmiddel (være en store-of-value)?
Grafen under viser samlet inflasjon i Norge siden 1865, målt ved SSBs konsumprisindeks.
Kilde: SSB, tabell 08184, historisk serie 1865 - 2021
I perioden 1865 til 1913 var inflasjonen 0,6% årlig. Den neste perioden, fra 1914 til 1970, var årlig inflasjon 3,5%. Og i den siste perioden, fra 1971 til 2021, var inflasjonen 4,6% årlig.
Selv om tallene kan virke små og forskjellene ubetydelige på årlig basis blir bildet et helt annet når vi tar hensyn til rentes-rente effekten (en prisøkning kommer i tillegg til tidligere prisøkninger). Siden 1971 har samlet inflasjon i Norge vært ca. 829%, mens den i perioden fra 1865 til 1913 var ca. 36%.
Den norske kronen bevarer altså ikke sin verdi og oppfyller dermed heller ikke egenskap nummer 3.
Den norske kronen har tapt nesten all sin kjøpekraft
Vi kan også snu på det og finne ut hvor mye kjøpekraft den norske kronen har tapt, illustrert ved to forskjellige perioder. Siden 1931 har norske kroner tapt 98% av sin kjøpekraft, og siden 1971 (se graf) har norske kroner tapt 90% av sin kjøpekraft, målt ved SSBs konsumprisindeks. En hundrelapp i 1971 har i dag en kjøpekraft tilsvarende ca. 10 kroner.
Kilde: SSB, tabell 08184, periode: 1971 - 2021
Konklusjon
Vi kan trygt konkludere med at den norske kronen ikke bevarer sin verdi. Kronen fungerer heller ikke som en nøyaktig måleenhet, all den tid verdien på målenheten forandrer seg.
Tapet av kjøpekraft skjer imidlertid så gradvis at vi trolig har vendt oss til det. Vi aksepterer at vi «mister» verdier år etter år.