Her til lands har det vært lite oppmerksomhet knyttet til gull de siste 100 årene. Det gule metallet har rett og slett gått i glemmeboka og blir avskrevet av de fleste. Det mangler heller ikke på nedlatende ord når folk skal beskrive det edle metallet som tross alt har vært grunnlaget for blomstrende sivilisasjoner i tusenvis av år.
Men vinden er i ferd med å snu. I stadig økende grad begynner gull å få sin velfortjente oppmerksomhet. Over hele verden våkner folk opp fra dvalen. Sosiale medier bidrar til rask spredning av kunnskap og forståelse, og tilliten til institusjonene forvitrer. Dette kan være toget det er umulig å stoppe.
Gull har alltid vært penger
Gjennom historien har gull gitt finansiell stabilitet og rikdom for mange sivilisasjoner. Gull har en uslåelig merittliste som middel for bevaring av verdi (store of value), fordi det er uforanderlig og kan ikke trykkes. Gull beskytter mot inflasjon og en eventuell systemkollaps.
Gull som penger oppstod gjennom prøving og feiling, kall det gjerne en naturlig evolusjon. Markedet, det vil si menneskene som inngår frivillige handler med hverandre, kom fram til at det middelet de stolte mest på og som de ønsket seg mest når de skulle selge en vare, det var gull.
I sin opprinnelse ble altså penger ikke skapt ved en statlig lov, men som en sosial institusjon - et medium som mennesker seg imellom kunne bruke for å bestemme prisen på en vare og som fungerte som et indirekte byttemiddel. Jeg produserer noe og selger det til deg, penger er bare det leddet som muliggjør handelen.
Etter hvert begynte staten å blande seg inn i pengesystemet. Sakte, men sikkert tok staten kontroll over pengene og vi fikk statlig bestemte penger, papirpenger uten rot i ekte verdier. Og med statspenger følger inflasjon.
Inflasjon – en skjult skatt på middelklassen og de fattige
Eidsvollsmennene omtalte i 1814 inflasjon som «den grusomste måte å beskatte et folk på, når man setter millioner av ufunderte (les: ikke knyttet til ekte verdier) papirpenger i omløp».
Bakgrunnen for utsagnet var at Norge nettopp hadde vært gjennom hyperinflasjon. Hyperinflasjon er en ukontrollert prisstigning på samtlige varer og tjenester, og noe man absolutt ikke ønsker å oppleve. Det rokker ved selve fundamentet i samfunnet; all stabilitet forsvinner, og økonomien stopper opp.
La oss bruke 100-lappen som eksempel for å illustrere effekten av inflasjon.
100-lappen er en optisk illusjon. Vi lar oss lure av at beløpet på papirseddelen er det samme hele tiden, mens kjøpekraften svinner sakte hen.
Inflasjonen, det som spiser opp verdien av 100-lappen, den er det ingen som ser. For den er usynlig, den kommer snikende på oss hver eneste dag.
Kun 50 øre gjenstår av verdi på denne røde papirlappen - men det står fortsatt 100 kroner på 100-lappen.
For å snu på det: Du trenger i dag kr. 8.350,- for å kjøpe tilsvarende mengde varer som det 100-lappen kunne kjøpe i år 1900.
For 125 år siden var 100 kroner mye, i dag er det ingenting.
Men det står fortsatt 100 kroner på 100-lappen...
Hyperinflasjon i sakte film
Under hyperinflasjonen på begynnelsen av 1800-tallet steg prisene med 82 gangeren (se graf).
Fra cirka 1914, da inflasjon ble innført som statlig politikk, og fram til i dag har prisene steget 72 ganger.
Fra 1914 til i dag har prisene altså steget med nesten like mye som under hyperinflasjonen rundt 1814.
Kan vi identifisere noen forskjeller på periodene?
Hyperinflasjon skjer fort og brutalt. Pengenes verdi faller raskt mot null og økonomien må bygges opp igjen med et nytt pengesystem.
Den vedvarende inflasjonen siden 1914 sniker seg derimot gradvis på – vi lærer oss å leve med den. Den snikende formen for inflasjon siste 100 år er nesten verre enn hyperinflasjon. Konsekvensene strekker seg utover i tid og former samfunnet på en helt grunnleggende måte. Effektene er økende gjeldsnivåer, sparekulturen blir ødelagt, økende forskjeller, tap av frihet, skjult fattigdom, familien som institusjon har gått i oppløsning osv.
I 1814 forsvant kjøpekraften på et blunk og fattighuset var kanskje løsningen for mange. I dag kompenserer folk tap av kjøpekraft ved å gå til banken for å øke sine lån. Det er en evigvarende spiral – tap av kjøpekraft grunnet inflasjon må nødvendigvis resultere i et stadig økende gjeldsnivå for å holde hjulene i gang
En klok mann på sosial medier omtalte nylig perioden siden 1914 og fram til i dag som ‘hyperinflasjon i sakte film’. Jeg kunne ikke vært mer enig!
Gull bevarer kjøpekraft
Gull er nøkkelen til å bevare kjøpekraften på sine hardt opptjente penger. Historisk har gull og sølv vært en utmerket måte å bevare kjøpekraften over lengre tidsperioder.
En anekdote er at man under Romertiden fikk kjøpt en fin toga (datidens kappe/dress) for én gullmynt – i dag får man også kjøpt en skreddersydd dress for én gullmynt. Gull har med andre ord bevart sin kjøpekraft.
Boligmarkedet er annet sted vi ser det samme. En bolig har steget 4.400% i norske kroner. Målt i gull har boligprisene falt i pris. Med gull har man ikke bare bevart sin kjøpekraft, men faktisk økt den målt mot boligprisene.
Er gull gammeldags?
Mange vil nok hevde at gull er gammeldags. Alt fra økonomer, akademikere, privatpersoner osv. vil trolig fremme en slik påstand. Det er imidlertid lett å glemme at gull var en helt naturlig del av økonomiske lærebøker og dagliglivet fram til 1971.
Ja, gull er kanskje gammeldags i den forstand at det ble tatt i bruk for lenge siden. Men la oss foreta en sammenligning.
Den går som følger: Et skipsanker har blitt brukt i ualminnelige tider. Betyr det at et anker også er gammeldags og dermed uten nytte?
Hvis svaret er ja og hvis vi følger samme logikk som folk anvender på gull, så betyr det at et anker ikke lenger har noen nytte – hvis noe er gammeldags så er det per definisjon uten nytte for oss i dagens moderne verden.
Mange vil trolig svare tja på spørsmålet om ankeret. De vil si at det riktignok ble det tatt i bruk for mange år siden, men selvfølgelig har ankeret en nytte også i dag. Et drivanker sørger for at skipet kan senke farten i vannet, mens et tradisjonelt anker sørger for at skipet ligger stille ved havn. Poenget er ikke ankeret i seg selv, men funksjonen det har.
Det samme er det imidlertid med gull. Poenget er ikke gull i seg selv, men funksjonen det har som penger. Det fungerer som et anker i pengesystemet. Det holder politikerne i ørene og sørger for disiplin i statsfinansene. Og ikke minst, det forhindrer at inflasjon blir innført som en bevisst statlig politikk.
Gull (som penger) er et middel for å oppnå målet om lavest mulig inflasjon.
Den gode nyheten
Murray Rothbard sa dette om inflasjon for 60 år siden:
«Inflasjon kan heldigvis ikke pågå for alltid. Til slutt vil folk våkne opp til denne formen for skattlegging; de våkner opp til den kontinuerlige krympingen av pengenes kjøpekraft.»
Et system bygget på kontinuerlig inflasjon vil altså til slutt møte seg selv i døra. Det kan ikke vare evig.
Hvorfor det tenker du kanskje?
Årsaken er såre enkel, og Murray Rothbard sa det så godt. Når folk endelig skjønner at pengene stadig blir mindre hvert og at det aldri vil ta slutt, da befinner vi oss i siste fase av papirpenge-eksperimentet. Når tilliten til institusjonene, pengene og systemet som er bygget opp rundt pengene er borte vil folk kvitte seg med pengene for enhver pris og systemet vil kollapse av seg selv.
Gull og sølv er folkets penger
Det finnes kun to eiendeler som gjennom historien har tålt tidens tann som penger. Det vil være et stort feiltrinn å avfeie 5.000 år med historie, for det er så lenge menneskeheten har brukt gull og sølv som penger.
Samfunn har alltid falt tilbake på gull og sølv som penger etter at eksperimentene med papirpenger har feilet fullstendig. Totalt finnes det nesten 4.000 eksempler på papirpenger som til slutt har blitt verdiløse. Bevisene er med andre ord overveldende i gulls favør.