Inflasjon fremstår for de fleste som helt ufarlig. Gjengs forståelse er at prisene stiger på generell basis - jevnt og trutt. Ikke noe galt med det, sånn har det 'alltid' vært.
Dessuten blir lønningene justert med utgangspunkt i Konsumprisindeksen (som måler prisstigningen) hvert år. Med andre ord, de fleste tenker trolig at de har det like bra etter en lønnsjustering som i forkant av justeringen.
I 1983 definerte Webster Universal Uanbridged Dictionary inflasjon som:
"En økning i mengden valuta i omløp, som resulterer i et relativt kraftig og plutselig fall i verdien og prisøkning: det kan være forårsaket av en økning i volumet av utstedte papirpenger eller utvunnet gull, eller en relativ økning i utgifter, som når tilbudet av varer ikke klarer å dekke etterspørselen."
Store norske leksikon har imidlertid følgende definisjon:
"Inflasjon er stigning i det almenne prisnivået. Inflasjon er vanligvis målt som den prosentvise prisstigningen over ett år."
Spiller det noen rolle om man tolker inflasjon på den ene eller andre måten? Som økning i pengemengden eller en generell prisstigning?
For å sette ting i perspektiv, tygg litt på denne:
Hvis man kunne holde tritt med inflasjonen, ville det ikke være noe poeng med inflasjon!
Det er med andre ord mer til begrepet inflasjon enn fremstillingen, og den generelle oppfatningen blant folk, om at inflasjon kun er en generell prisstigning.
Keynes og rigide (nominelle) lønninger
John Maynard Keynes er anerkjent som forrige århundres viktigste økonom. Hans arbeid, og spesielt boken The General Theory of Employment, Interest and Money fra 1936, er sentral for dagens økonomiske system, kalt Keynsianisme.
Hva kan problemet være?
Kan problemet med den manglende forståelsen for inflasjon være at vi ikke kan ta på den? Eller mer presist, effekten av inflasjon.
De siste 100 årene har vi gått fra fysiske metallpenger (gull og sølv) via papirpenger (uten dekning i gull/sølv) til digitale penger (luftpenger).
Og med dagens penger, som er nesten 100% digitale, er inflasjonen og dens effekt på pengene blitt fullstending abstrakt. Vi kan hverken se eller kjenne effekten, annet enn at pengene ikke lenger strekker til. Vi kan ikke lenger 'ta på' inflasjonens effekter.
Rune Østgård forteller i Fraudcoin om hvordan hirdmannen Halldor Snorrason gjennomskuet kong Harald Hardråde da han skulle få sin lønn utbetalt i sølvmynter. Da Halldor fikk lønnen sin holdt han myntene i kappefliken og så på dem. Han syns sølvet ikke var særlig godt og kastet myntene ned i halmen.
Rune skriver:
"Det som skjedde var sannsynligvis at Harald tok i bruk mynter som kom rett fra myntverket, og at de hadde lavere sølvinnhold enn det Halldor var vant med, og som lå til grunn for den avtalen de hadde inngått om lønn."
Siden andelen sølv i myntene var redusert kjente Halldor at han var blitt lurt. Myntene hadde enten en annen vekt, eller en annen størrelse. Han kjente i hvert fall at myntene føltes annerledes i hånden.
Sagt på en annen måte, med fysiske penger vil man kunne kjenne effekten av inflasjonen - den er håndgripelig. Det er rett og slett lettere å skjønne at man hadde blitt lurt.
Din bolig - din private eiendom
La oss ta dette et steg videre. Hensikten med artikkelen er å beskrive hvordan inflasjon virker som konfiskering av privat eiendom.
Det bør være åpenbart, og kanskje unødvendig å poengtere, at dersom du eier din egen bolig så er det din private eiendom. Din bolig er fast eiendom, som det heter, og du har et skjøte på at det beviselig er din bolig. Innenfor rimelighetens grenser kan gjøre hva du vil med din bolig.
La oss gjøre et tankeeksperiment. Forestill deg følgende:
Det er 1. januar og Skatteetaten banker på døra. "Jeg kommer fra Skatteetaten", sier vedkommende. "Fra og med i år starter vi med en ny praksis. Jeg har med meg et dokument som du må signere. Det handler om overdragelse av deler av din eiendom til staten."
Med loven i hånd informerer han om at 4% av din bolig nå skal overføres til staten med øyeblikkelig virkning. Regelrett konfiskering.
Hvorfor 4%?
Den årlige (pris)inflasjonen siden 1914 (det året Norge gikk av gullstandarden) har vært nettopp 4%.
I dag ville dette skjedd via Altinn. Du får beskjed, igjen 1. januar, om at du har en ny melding i Altinn og blir bedt om å følge instruksene i meldingen. Du må signere digitalt på at du overdrar 4% av din bolig til staten.
Ville du godtatt dette? Ville du signert på at staten konfiskerer en andel av din bolig? Hvert år.
Nei, selvfølgelig ikke. Mest sannsynlig ville folk blitt rasende og det ville vært opptøyer i gatene.
Men spørsmålet er like mye hvorfor du ikke ville godtatt dette?
Å overdra deler av din bolig er en fysisk handling! Du må signere på overdragelsen og skjøtet vil vise at du ikke lenger eier hele boligen.
Du vil med andre ord ikke godta konfiskering av din bolig fordi du ser, kjenner og kan føle på effekten.
Inflasjon er konfiskering av privat eiendom
Alan Greenspan, sentralbanksjef i USA fra 1986 - 2006, sa dette om inflasjon helt tilbake til 1966 (fra "Gold and Economic Freedom"):
"I fraværet av gullstandarden finnes det ingen måte å beskytte sparing mot konfiskering gjennom inflasjon. Det finnes ingen trygg oppbevaring av verdi."
John Maynard Keynes betraktet, som redegjort for over, inflasjon på samme måten. I Economic Consequences of the Peace omtalte Keynes inflasjon slik:
«Gjennom en kontinuerlig inflasjonsprosess kan staten i hemmelighet og ubemerket konfiskere en viktig del av borgernes velstand.»
Keynes skrev nevnte bok i 1919, og å si at den ble en hit blant lovgivere ville være en underdrivelse.
I nesten hundre år har konseptene hans vært sentrale i den økonomiske politikken til stater over hele verden. (USAs president Richard Nixon uttalte berømt offentlig da han tok den amerikanske dollaren av gullstandarden i 1971: «Vi er alle keynesianere nå.»)
Penger er også privat eiendom
Det er lett å skjønne at en bolig er privat eiendom. Det ligger liksom i navnet. Jeg tror de fleste vil forstå det.
Men hvor mange tenker på at pengene våre også, og i like stor grad som fast eiendom, er privat eiendom? Det være seg oppsparte penger, arvede penger eller den månedlige lønningen.
Penger, enten sedler eller bankpenger, er ihendehaverens (eierens) private eiendom, og en statlig praksis som forringer verdien av ens eiendom, er stridende mot eiendomsretten.
Når pengene våre kontinuerlig spises opp av inflasjonen er det kort og godt konfiskering av privat eiendom.
Grunnlovsfedrene om inflasjon og eiendomsretten
Det er uhyre interessant å studere hvordan våre grunnlovsfedre vurderte spørsmålet om inflasjon.
Bakteppet for Norges frihet i 1814 var at landet gjennomgikk hyperinflasjon i perioden 1807 - 1817. Dette førte til en spekulasjonsbasert økonomi og de galopperende prisene ødela fundamentet for og stabiliteten i den norske økonomien.
Norges første finansminister, grev Wedel Jarlsberg, var toneangivende da Norges nye pengesystem skulle etableres etter 1814. Han ønsket å erstatte den tillitsbaserte papirvalutaen fra Danmark-Norge tiden med en metallbasert pengestandard.
Grev Wedel Jarlsberg (Kilde: Digitalt Museum)
Han forsvarte innføring av en metallstandard i lys av hensynet til privat eiendomsrett. Valget falt, etter lange og omfattende diskusjoner på Stortinget, på en sølvstandard, for på den måten å oppnå en stabil pengeverdi.
Dette var i tråd med Grunnloven som var tuftet på et "borgerlig frihetsideal" (eller "borgerfrihed"), hvor bl.a. eiendomsretten skulle stå sterkt.
Historien har svarene
Både Keynes og Greenspan omtalte inflasjon som konfiskering av private verdier. De forsto begge inflasjonens ødeleggende kraft. Likvel forsvarte de inflasjon som politikk; Keynes gjennom sin økonomiske teori og Greenspan som sentralbanksjef i 20 år.
Finansminister grev Wedel Jarlsberg, som var adelig og dermed del av den absolutte eliten i Norge, sto på folkets side da Norges nye pengesystem skulle etableres i 1814. Han var en uttalt motstander av inflasjon; av hensyn til eiendomsretten forsvarte han en stabil pengeverdi.
Det er mye å lære av fortiden. Historien har svarene, hvis man bare tar seg bryet med å se.
