Mye har vært sagt og skrevet om ulike gullstandarder. Den siste rest av en metallisk pengestandard ble som kjent forlatt i 1971. Det er kanskje mer ukjent at sølv har hatt en større betydning og utbredelse enn gull i rollen som penger.
Historisk har gull blitt oppfattet som ‘gentlemen’s money’, mens sølv var folkets penger. Sølv ble brukt til daglige formål og gull ved større transaksjoner.
Prosessen med å erstatte sølv med gull begynte i England i 1717. England hadde vært på en sølvstandard fram til 1663, da en ny gullmynt, the ‘Guinea’, ble introdusert. Verdien på gull og sølv fluktuerte fritt mot hverandre i denne perioden. Sir Isac Newton, som var Master of the Royal Mint, erklærte imidlertid i 1717 at sølv kunne veksles inn til gull til en ratio på 15,5 ounces med sølv for 1 ounce med gull. Dette var starten på en bi-metallisk pengestandard, hvor både gull og sølv ble brukt som penger til det oppgitte forholdstallet 15,5:1. Englands pengesystem gikk deretter gradvis over til gull. I 1816 ble gull endelig adoptert som statens foretrukne penger i England, og de første sovereigns (offisiell gullmynt) ble utstedt dette året. Kina på sin side holdt seg til en sølvstandard helt fram til 1935.
#1 SØLV ER OGSÅ EKTE PENGER
Sølv blir kanskje ikke anvendt som valuta/betalingsmiddel i dag, men det er fortsatt penger. Sølv, sammen med gull, er den ultimate form for penger siden det ikke kan trykkes ut av løse luften (og dermed forringes i verdi). Og med ekte penger mener vi fysisk sølv, ikke ETFer (børsnoterte fond), sertifikater eller finansielle derivater som futures-kontrakter.
Sølv er på samme måte som gull en store-of-value, eller middel for oppbevaring av verdi. Årsaken er følgende:
-
-
- Det er ingen motpartsrisiko forbundet med sølv. Dersom man eier fysisk sølv er det ingen som trenger å oppfylle en kontrakt eller et løfte. For aksjer og obligasjoner derimot er det absolutt en motpartsrisiko.
- Fysisk sølv har aldri blitt misligholdt. Eier man fysisk sølv finnes det ingen risiko for mislighold. Det motsatte er tilfelle for andre investeringer, som f. eks. aksjer eller obligasjoner.
- Sølv har en overraskende lang historie som penger. En rask gjennomgang av den monetære historien viser at sølv oftere er anvendt som penger enn gull.
- Det er ingen motpartsrisiko forbundet med sølv. Dersom man eier fysisk sølv er det ingen som trenger å oppfylle en kontrakt eller et løfte. For aksjer og obligasjoner derimot er det absolutt en motpartsrisiko.
-
Noe av årsaken til sølv sin monetære anvendelse som penger er å finne i at det var knapphet på sølv, men knappheten var ikke for stor. Sølv klarte å holde sin verdi samtidig som tilgangen på metallet var tilstrekkelig rikelig til å støtte økende handel.
"The major monetary metal in history is silver, not gold."
- Nobel Laureate Milton Friedman
Sølv sirkulerte som penger i USA, i form av sølvmynter, helt fram til 1964. Demonetiseringen av sølv startet imidlertid lenge før dette.
Norge var på en offisiell sølvstandard fra 1842 til 1875. Før dette var Norge på en tilnærmet sølvstandard. 1. januar 1823 ble det åpnet for innløsning av sedler mot sølv i Norges Bank. Imidlertid kunne innløsningen bare skje til en svakere kurs enn pålydende. Det tok nesten 20 år før målet om at sedlene kunne innløses til pålydende sølvverdi ble nådd. Loven av 1818 hadde nemlig pålagt Norges Bank å bringe seddelverdien målt mot sølv tilbake til pari kurs, det vil si at en seddel pålydende én speciedaler kunne veksles inn mot én speciedaler i sølv.
Bildetekst: 'Mod denne Seddel betaler Norges Bank til Ihendehaveren
Een Specidaler Sølv' (1865)
#2 FYSISK SØLV ER EN REALVERDI
Av alle investeringene du eier, hvor mange kan du holde i hånden?
I en verden med papirgevinster, digitale valutaer og trykking av uendelige mengder penger er fysisk sølv en av få investeringer du kan holde i hånden eller ha i lomma uansett hvor du går. Fysisk sølv er en varig og håndfast forsikring mot hacking og cyberangrep.
#3 SØLV ER BILLIG
Sølv koster i dag rundt 1/70-del av gull, og det beskytter like bra mot inflasjon. Siden én ounce med sølv er langt rimeligere enn gull kan det for mange være inngangsbilletten til å investere i edle metaller!
Gull/sølv-ratio
Ratioen for gull/sølv er ganske enkel. Ta prisen på én ounce med gull og del på prisen for én ounce med sølv. Dermed får man forholdstallet mellom gull og sølv, eller gull/sølv-ratioen. Desto høyere tallet er, jo rimeligere er sølv sammenlignet med gull. På det mest ekstreme har den vært oppe i 120:1. Laveste notering siste 50 år er 14:1 (1980). Gjennomsnitt siste 50 år er 56:1.
Gull/sølv-ratio siden 1915
Kilde: Macrotrends
#4 ØKENDE BRUK AV SØLV I INDUSTRIEN
Sølv brukes i dag primært til industrielle formål (ca. 56% av årlig forbruk), og andelen er økende. Resten brukes til sølvsmykker, sølvtøy samt sølvmynter og -barrer. Etter olje er sølv verdens mest anvendelige råvare. Sølv er det mest elektrisk ledende, termisk ledende og mest refleksive metallet på planeten som ikke har noen kjente substitutter.
Sølv brukes i tusenvis av industrielle applikasjoner, fra medisiner til biler, fotografi, batterier og vinduer osv. Sølv er overalt, enten vi ser det eller ikke. Det moderne liv, som vi kjenner det, ville ikke eksistert uten sølv. Vi ville ikke hatt mobiltelefoner, el-biler, solcellepanel osv. uten sølv.
Den grønne bølgen og satsningen på fornybare energikilder kommer til å kreve enorme mengder sølv framover (til solcellepanel, el-biler, elektronikk osv.). De siste 30 årene har verden brukt opp mer sølv enn det som utvinnes, og lagrene med sølv er i dag på rekordlave nivåer.
#5 ØKT ETTERSPØRSEL ETTER SØLV
Den årlige produksjonen av sølv har falt betydelig de siste årene. Samtidig har metallets tiltagende viktighet som en trygg havn for investorer og bruk i industrielle applikasjoner og fornybare teknologier ført til knapphet på sølv.
Av den årlige produksjonen er det bare 27% som utvinnes av spesialiserte sølvgruver. Resterende produksjon er et bi-produkt ved utvinning av andre metaller (f. eks. kobber og zink). Videre utvinnes 50% av alt sølv i Sør- og Mellom-Amerika. Tre av verdens 5 største land (Mexico, Peru, Chile) for utvinning av sølv har også et betydelig innslag av gruvekonflikter. Legg til at verdens 10 største sølvgruver har en gjennomsnittsalder på 29,5 år så forstår man at lite skal før det oppstår utfordringer med å dekke verdens stadig økende behov for sølv.
Fallende utvinning av sølv siden 2010
Produksjon og etterspørsel
I 2020 ble utvunnet 784,4 mill. ounces med sølv, en nedgang på 5,9% fra foregående år. Fra 2014 har produksjonen av sølv falt med 25% (266 mill. ounces).
Etterspørselen etter sølv i 2020 var 896,1 mill. ounces, en nedgang på 10%. Nedgangen i etterspørselen kan i stor grad tilskrives korona-epidemien og dens direkte effekt på økonomisk aktivitet.
Til tross for en nedgang i etterspørselen i forbindelse med korona er verdens behov for sølv stadig stigende. Ikke noe sted er dette tydeligere enn i Kina. Kina har økt sin etterspørsel etter sølv med 50% siste 10 år.
Etterspørsel etter industrielt sølv i Kina (mill. oz)
Utvinningen av sølv dekket 88% av etterspørselen i 2020. Med det forestående grønne skifte og den storstilte satsningen på fornybare energikilder kommer etterspørselen etter sølv trolig til å eksplodere de nærmeste årene. Den årlige produksjonen av sølv er det imidlertid ikke like lett å gjøre noe med.
Etter mange år med en lav sølvpris, og dertil manglende satsning på leting etter nye sølvforekomster er det forholdsvis enkelt å trekke en konklusjon om at det kommer til å være en økende grad av knapphet på sølv i årene framover. Stigende etterspørsel og fallende produksjon leder normalt til økte priser.
Vi avslutter med dette sitatet av Norm Franz fra 2001 (fra Money and Wealth in the New Millennium):