De siste tre årene har sentralbanker verden rundt kjøpt en enestående mengde gull. I gjennomsnitt har kjøpene ligget på over 1.000 tonn per år. Bare i 2022 kjøpte de rekordhøye 1.045 tonn gull, det største årlige kjøpet siden 1967. For referanse så utvinnes det ca. 3.500 tonn gull per år.
Totalt eier globale sentralbanker 35.715 tonn gull, noe som tilsvarer omtrent 17% av alt gull som noen gang er utvunnet. En stor andel av sentralbankenes gullbeholdning er kjøpt etter 2009.
Norges Bank solgte landets gullbeholdning i 2004. De har åpenbart ingen planer om å kjøpe gull igjen, da Norges sentralbank glimrer med sitt fravær blant kjøperne av gull.
Sentralbankenes gullkantede helomvending
Finanskrisen i 2008 var et vendepunkt for sentralbankenes syn på gull. Før finanskrisen var sentralbankene nettoselgere, men fra og med 2009 skjedde det noe dramatisk.
Sentralbankene begynte å kjøpe gull i store mengder etter finanskrisen. Gjennomsnittlig kjøp per år fra 2009 var rundt 470 tonn gull. Dette var fase én av sentralbankenes snuoperasjon, kall det gjerne en gullkantet helomvending.
Fase to av sentralbankenes hamstring av gull begynte i 2022. Den mest sannsynlige årsaken til et ytterligere fokus på gull var de finansielle sanksjonene mot Russland. Russland sine reserver tilsvarende $300 milliarder ble frosset av USA og EU i februar 2022.
Siden 2022 har altså sentralbankene kjøpt over 1.000 tonn gull per år. De har med andre ord mer enn doblet sine kjøp sammenlignet med fase én, perioden fra 2009 - 2022. Sentralbankene har nå vært nettokjøpere av gull i 15 år på rad.
Hvem har kjøpt mest gull?
Kjøperne av gull har de siste tre årene så og si utelukkende vært ikke-vestlige land. I klartekst vil det si land i Øst-Europa og Østen. BRICS-landene blir ofte trukket fram som storkjøpere av gull i media, men som vi skal vise her så har kjøp av gull ikke vært begrenset til BRICS.
Landene i Vesten beholder sitt gull, men har ikke gjort noen vesentlige kjøp på lang tid.
Tyrkia, til tross for innenlandske utfordringer, kjøpte i 2022 hele 148 tonn. I november og desember 2022 kjøpte Kina alene 62 tonn. Det er viktig å merke seg at en betydelig del av gullkjøpene i 2022 ikke ble rapportert. Omtrent 741 tonn, eller to tredjedeler av offisielle gullkjøp, ikke ble offentliggjort. Analytikere antyder at disse urapporterte kjøpene sannsynligvis kom fra land som Kina og Russland, som trolig prøver å de-dollarisere global handel og omgå vestlige sanksjoner.
Kina kjøpte i 2023 mest gull av samtlige sentralbanker, offisielt 155 tonn gull. Polen kjøpte 130 tonn, mens Singapore tilførte 75 tonn gull til sentralbankens beholdning samme år. Andre land med betydelige kjøp var Tsjekkia, Irak og og India.
I 2024 var Polen største kjøper av gull blant sentralbankene med 90 tonn. Polen har uttrykt en målsetning om om øke gullbeholdningen til 600 tonn. Sentralbanken i India kjøpte gull hver måned, bortsett fra desember. Dens totale kjøp var 73 tonn, som var mer enn fire ganger det de kjøpte i 2023 (16 tonn). Andre betydelige kjøpere inkluderer Tsjekkia (20 tonn), Ungarn (16 tonn), Irak (20 tonn) og Ghana (11 tonn) som del av en bredere trend drevet av sentralbanker i øst-europeiske land og fremvoksende markeder som søker finansiell stabilitet midt i global usikkerhet.
Dersom vi ser hele perioden under ett, her fra 2010 - 2023, så er det Russland og Kina som peker seg ut blant landene som definitivt har kjøpt mest gull basert på offisiell statistikk.
Til tross for denne trenden har vestlige land offisielt fortsatt betydelig mer gull - både i absolutte termer og i prosent av deres totale valutareserver. Totalt utgjør gull kun 9% av reservene til fremvoksende land.
Vi vet imidlertid, med forholdsvis stor sikkerhet, at Kina og Russland har økt sine gullbeholdninger betydelig, og at deres offisielt erklærte reserver bare er en liten del av deres totale beholdning.
Det stilles også store spørsmålstegn ved om USA faktisk har sine 8.133 tonn gull (mest i verden), og som ikke har vært skikkelig revidert siden 1954.
The Golden Rule: 'He who has the gold makes the rules'
Det er slående hvordan vestlige sentralbanker er helt fraværende blant kjøperne av gull.
Kjøperne har utelukkende vært land som vurderer det mer sikkert å holde gull enn dollar som sine valutareserver. Disse nasjonene styrker reservene sine midt i store globale økonomiske endringer. Det er snakk om de-dollarisering og en multi-polar verdensorden. Et trekk som kan tippe hegemonisk makt bort fra Amerika og over i hendene på den asiatiske aksen er å introdusere en gulltilknytning inn i det dollarbaserte globale pengesystemet.
The Golden Rule hentyder til at de som besitter rikdom og ressurser har makt til å ta beslutninger og kontrollere andres handlinger. Tanken bak ordtaket er at individer eller grupper som har tilgang til store mengder penger (gull og sølv) og/eller verdifulle ressurser (land) er i stand til å bruke den makten til å påvirke andres handlinger og forme retningen i samfunnet.
Det gjenstår å se hvordan dette spiller seg ut, men det er liten tvil om at vi står foran store endringer.