BNP er kun summen av kreditt brukt i kvalifiserende aktiviteter. Det må ikke forveksles med fremgang, som er det vi alle tenker på når vi snakker om vekst eller resesjon. Fremgang kan ikke måles. Videre er «vekst» lett å manipulere ved å øke offentlige utgifter, noe som er grunnen til at stater ser ut til å lykkes med å styre økonomiske utfall.
Alle som ser på FRED-diagrammet nedenfor bør ane ugler i mosen. Under våre kjære lederes veiledning fortsetter BNP å vokse gjennom tykt og tynt med knapt noen avbrytelser.
Men når du husker at denne elysianske effekten inkluderer hoveddelen av den føderale statens gjeldsskaping, som nettopp har passert 37 billioner dollar-grensen, enda mer enn den nominelle BNP-totalen, lurer vi på hvor mye av denne stimulansen som har vært produktiv. Svaret er ikke særlig mye, fordi definisjonen av økonomisk aktivitet må utelukke statlig inngripen: I hvert fall ifølge klassiske definisjoner før Keynsianismen.
Det meste av BNP-veksten skyldes forringelse av valutaen, en vedvarende egenskap ved sentralbanker som førte til en storm på Feds gullreserver under den store depresjonen, og en etterkrigsstorm under Bretton Woods-systemet, som til slutt ble forlatt i 1971.
Diagrammet nedenfor viser nominell amerikansk BNP, BNP justert med konsumprisindeksen, og også med gullvalutakursen.
Fra 1947 til 2024 var økningen i nominell BNP 117 ganger. Justert med KPI økte den 8,3 ganger, og med gull kun 1,7 ganger. Gull er relevant fordi det er ekte lovlige penger til tross for amerikansk statspropaganda som fordømmer det, bevist å ha relativt konstant kjøpekraft over tid.
Vi bør vite at KPI-justeringen undervurderer dollarens forringelse på grunn av justeringer i prisdata. Og vi bør også merke oss at gullverdien rutinemessig har blitt undertrykt og manipulert av stater som en politikk for å fremme dollaren som den nye monetære standarden. Av denne grunn virker den mer volatil.
I etterkrigstiden ble gull/dollar-forholdet kunstig opprettholdt ved at USA solgte ned sine gullreserver, som i 1948 var 21 682 tonn, nesten 72 % av alle sentralbankreservene på den tiden, og omtrent 43 % av alle gullbeholdninger over bakken. I 1971, da president Nixon til slutt avsluttet $35-knytningen, var det bare 9 070 tonn igjen, mindre enn 25 % av sentralbankreserver og kun 12 % av alle beholdninger over bakken. Denne forverringen i gullreserver ble ansett som uholdbar.
Før 1971 var opprettholdelse av gullkursen under Bretton Woods-avtalen det som stabiliserte råvare- og forbrukerpriser. Mellom 1947 og 1971 hadde Feds basispenger (sentralbankpenger) doblet seg. Etter suspensjonen av Bretton Woods ble bremsene sluppet opp, og basispengene økte ti ganger frem til i dag. Følgelig er nominell BNP i dollar radikalt forskjellig fra den uttrykt i gull.
Situasjonen i Storbritannia er lik den i USA. Denne gangen går vi tilbake over 100 år i diagrammet nedenfor.
I dette tilfellet har nominell BNP økt 1 034 ganger mellom 1900 og 2016. Målt i gull har den økt kun 4,7 ganger.
Så, hva forteller en gulljustert BNP-vekst oss?
Vi vet at BNP ikke måler fremgang, bare bruken av kreditt. Men vi vet også at levestandarden vår har forbedret seg radikalt over tid, langt mer enn et gulljustert mål på BNP skulle tilsi. Det er ytterligere bevis på at BNP, uansett hvordan den presenteres, ikke er noen guide til økonomisk utvikling. Den avhenger helt av hvordan volumet av kreditt som utgjør BNP anvendes.
Det er feilrepresentasjonen av BNP som har ledet stater inn i gjeldsfeller i dag. Offentlige utgifter forsterker det. Ikke bundet av gullstandarder oppfordres stater til å bruke over evne. I USA føler politikere ikke noe behov for å begrense utgiftene. Under sin sosialistiske administrasjon drives Storbritannias økonomi enda raskere mot en finansieringskrise.
Nesten alle G7-medlemslandene er i en lignende posisjon: Japan, Frankrike, Italia, Canada, og nå også Tyskland i tillegg til de to anglosaksiske landene. Økende gullvalutakurser mot alle deres valutaer i en tid med global økonomisk stagnasjon forteller oss at nedgangen i de reelle verdiene av BNP akselererer. Dette er fordi gull, når det gjelder kjøpekraft, er den relevante konstanten, og det er fiat-valutaer som synker.
Det er den synkende verdien av fiat-valutaer som gjør estimater av vekst i BNP dobbelt meningsløse. Ikke bare representerer BNP ikke økonomisk fremgang, men økninger i offentlige utgifter korrumperer dens statistiske verdi enda mer.
Hva er BNP godt for?
BNP er nyttig for statlige finansdepartementer i deres vurdering av potensielle skatteinntekter. Hvis du vet hva BNP er, kan du vurdere potensielle inntekts-, salgs- og bedriftsskatter. Det forklarer hvorfor stater er ivrige etter å fremme BNP: Jo høyere det er, desto større virker inntektspotensialet å være. Statens kreditorer er også ivrige etter å vite hva det er, for å vurdere om en stats gjeld er overkommelig.
Denne kunnskapen er verdifull for obligasjonseierne fordi stater aldri betaler renter på gjeld i sine egne valutaer, men bare ruller den videre med hovedstolen. BNP, spesielt den private sektoren, må øke tilstrekkelig for å dekke renten på gjelden.
Et synkende BNP truer statenes betalingsevne, noe som fører til større risiko for mislighold, som igjen betyr at obligasjonsrenten vil stige med risikoen. Det er den klassiske gjeldsfellen. Dette er grunnen til at obligasjonsrentene forblir høye og utsiktene til lavere dollarrenter kontinuerlig utsettes.