Det har gått 57 måneder siden Norges Bank sist nådde sitt inflasjonsmål på 2%. Det er 4 år og 9 måneder, eller 1.735 dager.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache ble ansatt 1. april 2022. I løpet av hennes 3 år og 6 måneder (42 måneder eller 1.278 dager) lange periode som øverste ansvarlig for landets pengepolitikk har hun kun vært i nærheten av å nå inflasjonsmålet én gang, nemlig i desember 2024 da inflasjonen ble målt til å være 2,2%.
Siden den gang har offisiell inflasjon, som rapportert av SSB, tikket oppover og ligger per september i år på 3,6% (siste 12 måneder). Det betyr at Norges Bank bommer på 2%-målet med 80%! Og siden mars 2018 har Norges Bank vært over målet 80% av tiden.
Ikke akkurat overbevisende.
Norges Bank vil, men får det ikke til
Etter at pengemengden vokste nesten 25% under pandemiårene har Norges Bank slitt med å overholde sitt mandat om 2% (pris)inflasjon per år.
Konsumprisindeksen (KPI) har siden utgangen av 2020 ligget til dels betydelig over målet. På det høyeste var SSBs beregnede inflasjon 7,5% per år. Mye tyder på at inflasjonen er på vei opp igjen.
Norges pengepolitiske høyborg
Vi må anta at det ligger mye seriøs og vitenskapelig basert forskning bak inflasjonsmålet på 2%. Det er tross alt Norges Bank vi snakker om her, landets pengepolitiske høyborg.
Norges Bank har, med sine 442 ansatte (eksklusiv Norges Bank Investment Management - Oljefondet) betydelige faglige ressurser som skal ivareta Norges pengepolitikk. Forskningsavdelingen til Norges Bank teller 26 fulltidsforskere, hvorav mange, hvis ikke alle, har en doktorgrad/PhD i samfunnsøkonomi eller lignende. Utvilsomt smarte folk vi har å gjøre med her.
Det reiser seg noen sentrale spørsmål her:
-
- Hvorfor et inflasjonsmål på akkurat 2%?
- Hvor kommer målet om 2% fra?
- I hvilken grad ligger det vitenskapelig forskning bak målet på 2%?
- Hvorfor et inflasjonsmål på akkurat 2%?
Artikkelen gir svar på disse spørsmålene da de har stor betydning for oss alle.
Hvorfor sikter Norges Bank mot 2% inflasjon?
Inflasjonsmålet ble offisielt innført første gang i mars 2001. Fra det tidspunktet skulle Norges Bank styre etter 2,5% inflasjon. I mars 2018 ble inflasjonsmålet redusert til 2%.
Norges Bank forklarer på sin nettside hvorfor akkurat 2% er valgt som inflasjonsmål:
Norges Bank påpeker selv at det ikke finnes noe fasitsvar på hvorfor 2%. Det burde få enhver til å stusse.
Begrunnelsen er, slik den er presentert for allmenheten, at inflasjonen skal være i passelig avstand til fallende priser (deflasjon) og ikke for høy slik at ikke økte priser fører til krav om økte lønninger i en stadig oppadgående spiral.
Den faglige argumentasjonen til Norges Bank for 2% inflasjon består altså av ord som ikke har et eneste snev av nøyaktighet over seg. Målet mangler empiriske bevis for at det faktisk fungerer.
Passe og ikke for høy, smak litt på ordene. Man kan virkelig lure på hva forskningsavdelingen i Norges Bank egentlig driver med.
De skriver videre, som en viktig begrunnelse for 2% inflasjon, at andre land styrer mot det samme målet. Og som vi snart skal se, er dette en vanlig begrunnelse for sentralbanker over hele verden - hvis andre gjør det, så legitimerer det at vi også kan gjøre det.
Norges Bank "velger et konkret tall", som de selv skriver, det gir dem "et fast holdepunkt" og dette tallet legger de til grunn "når de planlegger for fremtiden"; med en slik argumentasjon er det er all grunn til å bli skeptisk.
Dette er ikke vitenskap. Men fordi det kommer fra Norges Bank, landets pengepolitiske høyborg, fremstår det troverdig.
Sentralbankenes pekelek
Jerome Powell, sjefen for sentralbanken i USA, the Federal Reserve, sier det samme når han blir spurt om hvorfor akkurat et inflasjonsmål på 2%.
Her en video fra en høring i USA 7. mars 2023.
Vi tar med det viktigste utdraget fra dialogen:
Senator Cortez Masto:
"For the general public – for those working families. Why 2? Why is getting [inflation] to 2% so important?"
Sentralbanksjef Jerome Powell:
"Ummmmm... so that has become the globally agreed - essentially all major central banks target 2% inflation in one form or another... Ummmm... And um..."
(Norsk: "Ummmmm... så det har blitt den globale enigheten - essensielt alle store sentralbanker har et mål på 2% inflasjon på den ene eller andre måten... Ummmm... Og um...)
Den 'faglige begrunnelsen' for 2%-målet, i følge Jerome Powell, er at det har blitt en global norm.
Sentralbankene peker alle på hverandre, vi kan kalle det sentralbankenes pekelek.
New Zealand var først ute med inflasjonsmål
The Fed: Er 2% det magiske nummeret?
La oss, i tur og orden, undersøke hva som er sagt om inflasjonsmålet - av sentrale personer i amerikansk finansliv.
Austan Golsbee (Chicago Fed-president):
Mohammed El-Erian (tidligere sjef for PIMCO og rådgiver for Barack Obama):
Paul Volcker - redningsmannen som var kritisk til inflasjon
Og til slutt, her er tidligere sentralbanksjef Paul Volcker, mannen som reddet dollaren ved å sette opp renten til nesten 20% i 1980; han sier dette om inflasjon (se gjerne hele videoen):
«Du kan ikke bygge økonomisk vekst, du kan ikke bygge velstand, du kan ikke bygge full sysselsetting på en valuta som inflaterer, på en valuta som folk ikke har noen form for tillit til ...»
Det store inflasjonseksperimentet
Den globale adopsjonen var mer pragmatisk enn vitenskapelig – et vilkårlig valg for å unngå deflasjon uten å risikere for høy inflasjon.
