Gull: NOK 49978,16/oz
Sølv: NOK 829,12/oz

Lansering av "Norge i Grafer" - din visuelle guide til å forstå norsk økonomi og inflasjon

Publisert:

Offisiell lansering av Norge i Grafer

Vi har gleden av å - endelig - offisielt lansere Norge i Grafer. Denne siden søker å vise, ja til og med bevise, hvordan inflasjonens herjinger har preget, og fortsetter å prege, Norge. 

Velkommen til en reise gjennom Norges økonomiske landskap!

Under Norge i Grafer vil du finne grafer og illustrasjoner som forteller historien om Norges økonomiske utvikling siden løsrivelsen fra Danmark i 1814. Noen grafer går enda lenger tilbake. Grafene er for det meste enkle og stort sett selvforklarende.

Norge i Grafer tar deg med på en fascinerende visuell reise gjennom landets økonomiske historie. Siden er inndelt i kategorier slik at du kan velge det emnet du finner interessant og ønsker å studere nærmere. 

Hvis du hoppe til Norge i Grafer med en gang så finner du linken her:

Norge i Grafer - din visuelle guide til økonomi og inflasjon

Hva trenger du å vite om inflasjon?

Inflasjonens historie står sentralt i de visuelle fremstillingene.

Så la oss begynne med en korrekt forståelse av inflasjon. Uten den er vi hjelpeløse.

Etter å ha gravd litt i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek (nb.no) fant vi frem til Ascheohougs Konversationsleksikon Bind V (1922), se bilder under (gjengitt med tillatelse fra Aschehoug). 

Aschehougs Konversationsleksikon Bind V (1922)
Aschehougs Konversationsleksikon Bind V, side 597-598 (1922)

På side 597 finner vi definisjonen av inflasjon i 1922:

Den gang ble inflasjon definert til å være en "oversvømmelse av papirpenger", altså en økning i pengemengden. Og konsekvensen var en "paafølgende prisstigning". 

Og det, mine damer og herrer, er noe helt annet enn dagens forståelse av inflasjon. Nemlig, at inflasjon kun er en generell prisstigning. Den har ingen referanse til en økning i pengemengden.

En økning i pengemengden har altså ikke lenger noe eget navn.

Hvordan bekjempe en politikk som du ikke kan navngi?

Hvordan kan vi snakke om eller adressere et problem når definisjonen har endret seg og den opprinnelige betydningen ikke lenger gjelder?

Hva sa Ludwig von Mises om den semantiske revolusjonen knyttet til ordet inflasjon?

I sitt hovedverk Human Action (1949) utdypet Ludwig von Mises problemet:

«Den semantiske revolusjonen ... har også endret den tradisjonelle konnotasjonen av begrepene inflasjon og deflasjon. Det mange i dag kaller inflasjon eller deflasjon er ikke lenger den store økningen eller reduksjonen i pengemengden, men dens ubønnhørlige konsekvenser, den generelle tendensen mot en økning eller et fall i råvarepriser og lønnsrater. Denne innovasjonen er på ingen måte harmløs. [...] Det finnes ikke lenger noe begrep tilgjengelig for å betegne det inflasjon pleide å betegne. Det er umulig å bekjempe en politikk som du ikke kan navngi.» (egen utheving)

Mises hevdet at denne endringen i definisjonen er langt fra uskyldig, fordi den flytter fokuset fra årsaken (staters og sentralbankers utvidelse av pengemengden) til effekten (høyere priser). Dette gjør det umulig å navngi og dermed kjempe mot den underliggende politikken, som ofte brukes til å finansiere statlig overforbruk uten å heve skatter direkte.

I dag skiller noen økonomer mellom pengeinflasjon (vekst i pengemengden) og prisinflasjon (prisstigning).

Om bevisst bruk av inflasjon for å ødelegge pengenes verdi

La oss gå tilbake 100 år i tid. Til den russiske revolusjonen i 1917 og Vladimir Lenin sine uttalelser om inflasjon.

I en rapport fra et intervju med Lenin, publisert i britiske og amerikanske aviser i april 1919 (og senere analysert av John Maynard Keynes), forklarte Lenin at hyperinflasjon var et bevisst verktøy for å eliminere pengers rolle i samfunnet som et ledd i overgangen til kommunisme.

«Hundretusenvis av rubelsedler utstedes daglig av statskassen vår. Dette gjøres ikke for å fylle statskassen med praktisk talt verdiløst papir, men med den bevisste hensikten å ødelegge verdien av penger som betalingsmiddel. Det finnes ingen begrunnelse for eksistensen av penger i den bolsjevikiske staten, hvor livets nødvendigheter skal betales med arbeid alene. [...] Den enkleste måten å utrydde selve kapitalismens ånd på er derfor å oversvømme landet med sedler med høy pålydende verdi uten økonomiske garantier av noe slag.»

Dette sitatet stammer fra en periode med ekstrem inflasjon i Sovjet-Russland, der regjeringen trykket enorme mengder rubler for å undergrave det kapitalistiske systemet. Lenin så inflasjon som et midlertidig middel for å avskaffe penger helt, i tråd med marxistisk teori om et pengeløst samfunn.

Lenin skal også ha uttalt:

«Måten å knuse borgerskapet på er å male dem mellom kvernsteinene av beskatning og inflasjon.»


Din visuelle guide til å forstå økonomi og inflasjon

Norge i Grafer tilbyr enkle, men kraftfulle grafer for å vise effekten av inflasjon på boligpriser, lønninger, bensinpris, oljepris, tap av kjøpekraft, Oljefondet, ja til og med Krone-Isen. Og mye mer.

Tenk på Norge i Grafer som en tegneserie. Du kan bla fremover, stoppe opp og fundere. Eller du kan hoppe litt hit og dit og likevel få med deg de store linjene. 

Motsatsen, eller medisinen mot inflasjon, er selvfølgelig gull. Grafene forteller en klokkeklar og udiskutabel historie. Med gull til grunn for et pengesystem får man stabilitet og forutsigbarhet.

I noen grafer kan det se ut som prisene uttrykt i gull er tilnærmet flate, altså nesten helt statiske. Det er ikke tilfellet. Selv med gull som penger vil prisene gå opp og ned; det er helt naturlig - i takt med at tilbud og etterspørsel etter både gull og varer/tjenester varierer.

Men, og dette er hele poenget. prisene uttrykt i gull vil variere rundt et gjennomsnitt. Noen ganger stiger prisene, og noen ganger faller de. Over tid har prisene vært bemerkelsesverdig stabile og pengene (i form av gull) har over tid beholdt sin verdi.

Grafene nedenfor illustrerer dette. Grafen til høyre er en forstørring av den gule linjen i grafen til venstre - altså boligprisen målt i gull. Den gule linjen til venstre ser nesten flat ut, mens den forstørrede versjonen til høyre viser klart og tydelig at prisen målt i gull ikke er statisk.

Boligprisen målt i gull var på det laveste 2,4 kilo gull i 1980 og 18,6 kilo i 2004 på det høyeste. I gjennomsnitt har en vanlig bolig kostet ca. 8 kilo gull fra år 1900 til i dag. Det er et hav av forskjell sammenlignet med boligprisen i norske kroner. Som grafen viser har boligprisen steget formidable 320 ganger i norske kroner siden år 1900, hvor mesteparten av økningen har kommet etter 1971.

Siden 1971 har boligprisene steget over 4.800% i (nominelle) norske kroner, mens de har falt 70% målt i gull.

Bruk Norge i Grafer som et verktøy

Denne siden vil være under kontinuerlig bearbeiding. Nye grafer vil legges til, gamle vil oppdateres (dog med ujevne mellomrom) og noen vil fjernes; alt for bidra til at dere skal få et godt og helhetlig bilde på norsk økonomi og inflasjonens kraft og innvirkning på alle lag i samfunnet.

Her er link til siden:

Norge i Grafer - din visuelle guide til økonomi og inflasjon.

Vi håper du finner grafene aktuelle og interessante, og at du på en eller annen måte vil ta grafene og illustrasjonene i bruk.

Kanskje finner du en graf eller illustrasjon som appellerer til akkurat deg. Del den med venner og bekjente. Hva med å skrive ut grafen? Henge den opp på kjøleskapsdøra? Eller kanskje starte en diskusjon rundt lunsjbordet?

Bruk grafene og illustrasjonene fritt. Vi ber kun om at vår logo fremkommer, gjerne med en referanse til nettsiden Gull er Penger.  

Newsletter header
Newsletter side image