HVA HAR EDWARD SNOWDEN OG JACK DORSEY (TWITTER) TIL FELLES ?

Begge refererer til året 1971 og begge stiller samme spørsmål. Og begge tweetet dette i forbindelse med at det 15. august 2021 var 50 år siden dollaren ble tatt av gullstandarden.

Så hva i all verden skjedde egentlig i 1971? Vi skrev om temaet i vår artikkel 12. august 2021, ‘Da Richard Nixon sjokkerte verden’.

Diskusjoner og skriblerier om monetære system kan være kjedelige. La det i hvert fall være sagt. Selv var jeg overhodet ikke interessert i temaer som gullstandard, pengesystem, eller historie om penger og hvordan de utviklet seg. Inntil nylig. Det tok meg altså mange år etter fullførte studier før nysgjerrigheten ble vekket. 

Tilbake til 1971. Det er et stort tema og vi har som sagt dekket det tidligere. 

Av den grunn nøyer vi oss med å oppsummere forløpet og de utløsende faktorene bak det som ledet opp til Nixon-sjokket i 1971:

1. 1. 1. USA var på en gullstandard fra 1834 til 1933. Dollaren var knyttet til gull på $20,67 per ounce gull. En gullstandard er ganske enkelt et monetært system som knytter verdien av papirpenger til gull. Mange andre land fulgte etter rundt 1870.
         
         
      2. Perioden fra 1880 til 1914 er som kjent som den klassiske gullstandarden. "I løpet av den tiden holdt majoriteten av land (i varierende grad) seg til gull", skriver Michael D. Bordo fraEconLib. "Det var også en periode med økonomisk vekst uten sidestykke med relativt fri handel i varer, arbeid og kapital."
         
         
      3. Første verdenskrig brøt ut i 1914. For å finansiere de enorme kostnadene til krigen måtte myndighetene inflatere pengemengden.
         
         
      4. Fra 1925 til 1931 var det tilbake til en slags gullstandard, kalt Gold Exchange Standard. Den skulle imidlertid ikke vare lenge.
         
         
      5. England tok pundet av koblingen til gull i 1931 grunnet massiv strøm av gull og kapital ut av landet.
         
         
      6. I 1933 gjorde Franklin D. Roosevelt det forbudt for privatpersoner å eie gull i USA, iht. Executive Order 6102. Dollaren ble samtidig devaluert til $35 per ounce gull. Forbudet mot å eie gull varte helt til 1974.
         
         
      7. Bretton Woods-avtalen ble fremforhandlet i 1944 og varte til 1971. Dollaren ble verdens reservevaluta og utenlandske myndigheter kunne veksle dollar inn for gull. Amerikanske privatpersoner kunne imidlertid ikke det. Dollaren var knyttet til gull på $35 per ounce som innebar at USA ikke kunne inflatere (øke) pengemengden uten å risikere at gull fløt ut av landet.
         
         
      8. Men uheldigvis var det akkurat det USA gjorde. De måtte bl.a. finansiere Vietnam-krigen og Lyndon B. Johnsons Great Society-program. Det gjorde de ved å inflatere pengene. Resultat? Fra 1950 til 1971 mistet USA 55% av sine gullreserver. Frankrike og andre land stolte ikke lenger på dollaren, og krevde å få konvertert store deler av sine dollar til gull i et stadig større tempo.
         
         
      9. Richard Nixon, presset opp i et hjørne av synkende gullreserver og et stadig økende inflatorisk press grunnet galopperende statlige utgifter, så seg nødt til midlertidig å ta dollaren av koblingen til gull. Det har senere vist seg at beslutningen ble permanent.

Det er altså hva som skjedde i 1971. Dollaren gikk over til å bli papirpenger, eller fiat-penger. Penger som verken er støttet av gull, sølv eller andre råvarer, men penger bestemt av staten.

Økonomen Thorsten Polleit har beskrevet tre egenskaper alle fiat-penger har til felles:

1. 1. 1. Staten (eller dens sentralbank) har monopol på produksjon av penger

1. 1. 2. Pengene oppstår ved at bankene utsteder kreditt (ut av tynne luften)

1. 1. 3. Pengene har ingen iboende verdi, de er kun et stykke fargerikt papir (eller digitale tall) som kan produseres når de med makten finner det politisk hensiktsmessig.

Hvem drar nytte av fiat-penger? Staten. Når mengden penger i sirkulasjon øker spiser inflasjonen opp kjøpekraften på pengene våre. Inflasjon er en skjult skatt. Staten, på den annen side, kan trykke nye penger og finansiere stadig økte utgifter tilpasset det nye prisnivået.

Edward Snowden og Jack Dorsey peker på viktige hendelser i forkant av 1971 og Richard Nixons utløsende beslutning i 1971. Det er interessant at kjente personer stiller spørsmålet 'Hva i all verden skjedde i 1971'.

Ønsker de å vekke noe i befolkningen? De hadde jo ikke trengt å tweete dette. Til sammen har de nesten 11 millioner følgere på Twitter.

Siden vi nå vet hva som skjedde i 1971 må vi stille spørsmålet: Hva kan vi gjøre med det?

Pengepolitikk og monetære system kan være forvirrende. Mange syns det er kjedelig og uviktig. Økonomer og strateger kler seg i fin dress og bruker vanskelige ord for å framstå som eksperter. Strategien deres er å tåkelegge, gjøre det utilgjengelig og nærmest umulig å forstå.

Men tro meg, det er enklere enn ekspertene ynder å framstille det. Når tåken først letter trer brikkene på det økonomiske sjakkbrettet fram, og man forstår hvilken plass de har og rollen de spiller. 

Én ting er sikkert: Det er et viktig tema!