Fra tid til annen skriver norske medier om gull. Som oftest dukker det opp en artikkel i forbindelse med uro i finansmarkedene, geopolitisk usikkerhet eller etter at gullprisen har steget ‘tilstrekkelig’ til at det blir ansett som interessant å skrive om osv. Gull blir uten unntak sett på og beskrevet som en investering. Som investor må man dermed vurdere gull opp mot andre alternativer som aksjer, fast eiendom, obligasjoner, og hvordan det passer inn i en portefølje.
Mange her til lands forstår riktignok at gull er en forsikring mot inflasjon, spesielt høy inflasjon. Mennesker som har opplevd hyperinflasjon har den harde veien erfart og forstått at gull er mer enn en forsikring. Gull trer inn i rollen som et fungerende betalingsmiddel når alt annet feiler.
En nødvendig debatt om det monetære metallet
Ytringene om gull er som oftest og dessverre svært mangelfulle. De bærer preg av liten kunnskap om økonomisk og monetær historie, hvilke egenskaper penger må besitte, de ignorerer til det fulle rollen gull har spilt siste 5.000 år, og ikke minst, gull avskrives som gammeldags. Og nei, John Maynard Keynes sa aldri at ‘gold is a barbarous relic’.
Hvis gull virkelig er gammeldags og fullstendig uten betydning i dagens moderne og finansialiserte samfunn, hvorfor eier sentralbanker over hele verden store mengder gull som del av sine reserver? Av gammel vane, fordi det er vakkert, av nostalgiske årsaker? En rekke sentralbanker er eksplisitte på at gull er den ultimate reserve. Norges Bank solgte for øvrig alt gullet vårt i 2004. Sammen med Kanada og New Zealand er vi de eneste vestlige nasjoner uten gullbeholdning. Samtidig seiler BRICS-landene opp som en sterk ‘konkurrent’ til Vesten – og de har akkumulert store mengder gull.
En fruktbar og høyst nødvendig debatt om hva gull egentlig representerer er langt på overtid. Det er på tide at diskusjonen trer fram i offentlighetens lys også her til lands.
Vi søker å bidra.
Utvikling i kjøpekraft over tid
Kjøpekraft blir som regel målt og uttrykt i en nasjonal valuta, men den kan like gjerne uttrykkes ved en vekt i gull. Selv om det ikke er utbredt i dag er en unse eller gram med gull en måleenhet som er nyttig i økonomiske kalkulasjoner og for å måle kjøpekraft.
Grafen under måler månedlig oljepris i norske kroner og gram gull, og illustrerer endringer i deres kjøpekraft siden 1946 (indeksert).
Et fat olje er det samme da som nå, en uendret enhet av den samme råvaren. Ett gram gull har heller ikke forandret seg. Det har imidlertid den norske kronen, den har tapt kjøpekraft. Prisen i norske kroner var forholdsvis stabil fram til 1971. Deretter har oljeprisen steget kraftig i norske kroner. Prisen på et fat olje i norske kroner har steget hele 83 ganger siden 1946.
Måler vi derimot prisen på et fat olje i gram gull blir bildet et helt annet. Prisen har vært bemerkelsesverdig stabil. Et fat olje kostet omtrent det samme i 2021 som det gjorde i 1946 priset i gram gull. Som grafen viser var prisen 1,44 gram gull i 1946, mens det i 2021 kostet 1,28 gram gull for et fat olje. Det tilsvarer en prisnedgang på 11%. Gull har med andre ord ikke bare beholdt sin kjøpekraft over en periode på 75 år, det har faktisk blitt mer verdt! Volatiliteten i prisen på et fat olje er altså i norske kroner; ikke i olje og ikke i gull.
Gull er ikke en investering; det er penger
Oppmerksomme og skarpsindige lesere vil raskt påpeke at aksjer eller fast eiendom har steget mer enn gull målt i norske kroner, over nær sagt hvilken som helst periode. Og de har rett. Men de misforstår hele poenget. Gull er ekte penger! Den norske kronen er et substitutt for ekte penger. Og aksjer og fast eiendom er investeringer. Penger som sådan skal ikke generere en avkastning. Man kan kun forvente en avkastning på pengene hvis man setter dem i arbeid, dvs. utsetter pengene for risiko.
Med denne bakgrunn kan gull ikke være en investering. Gull er penger som over tid bevarer sin kjøpekraft. Kjennetegnet på ekte penger er nettopp det. Volatiliteten i oljeprisen oppstod etter 1971 etter at USA bestemte seg for å bryte med Bretton Woods-avtalen fra 1944.
Gitt at gull er sunne penger, og nasjonale valutaer er støttet opp av ingenting annet enn tillit og kreditt fra de utstedende statene, forklarer det hvordan all prisvolatilitet ikke er i oljen selv, men i valutaen – i dette tilfellet den norske kronen.
Derimot er en eksponering i gull gjennom et finansielt produkt (papirgull), f.eks. et Exchange Traded Fund (børsnotert aksjefond) eller en derivatkontrakt, å anse som en investering med tilhørende motpartsrisiko.
En forsikring utenfor det finansielle systemet
Gull har som vi vet ikke sirkulert som penger på over 100 år. Ei heller har det støttet en nasjonal valuta siden Nixon-sjokket i 1971. Sveits gikk riktignok først av gullstandarden i år 2000. Inntil da måtte den sveitsiske francen støttes med 40% i gullreserver.
Hvilken funksjon kan gull da fylle, i påvente av at verden igjen gir pengene en egenverdi og tar i bruk gull som et monetært metall?
For det første, fysisk gull er en eiendel uten motpartsrisiko. Det er ingen annens forpliktelse: Ingen må oppfylle noe for at gull skal ha en verdi, og man kan dermed beskrive gull som en risikofri eiendel. For det andre, gull er kanskje ikke en produktiv eiendel, men det er en nyttig eiendel.
Følgelig har (fysisk) gull null risiko og gir null avkastning og kan derfor ikke være en investering. Gull er kort og godt en stabil ‘store of value’, eller verdioppbevaringsmiddel som Norges Bank kaller det.
Siden gull, igjen eid fysisk, er helt uavhengig av det finansielle system kan vi se på det som en trygg havn mot politiske og økonomisk usikre tider. Gull er en forsikring mot (høy) inflasjon og uforutsette hendelser.
Ethvert (forsikrings-)produkt skapt av den finansielle industrien – enten det er en statsobligasjon, en futures-kontrakt, en credit default swap osv. – har motpartsrisiko. Og siden alle vesentlige finansinstitusjoner nå for tiden er forbundet med hverandre, er den finansielle smitterisikoen garantert. En forsikring mot det finansielle system må derfor finnes, ideelt sett, utenfor systemet, spesifikt i fysisk gull.
Konklusjon
Gull er naturens penger og en tidløs forsikring.
Det er fysisk, privat, likvid, akseptert over hele verden, politisk uavhengig og nøytrale penger, og sikrer stabil kjøpekraft på ens hardt opptjente penger.