Gull: NOK 26068,09/oz
Sølv: NOK 316,12/oz

Deflasjonsspøkelset - ikke så skummelt likevel

Publisert:

Det har for lenge siden blitt en etablert sannhet at inflasjon er bra. Inflasjon smører hjulene i økonomien heter det. Debatten her til lands dreier seg utelukkende om prisveksten. 

SSB beregner gjennomsnittlig prisvekst nøyaktig og ned til siste desimal. For den jevne nordmann er visstnok kun det gjennomsnittlige godt nok. Kompetente og dresskledde økonomer håndterer kulerammen så godt at de kan spå både rente, inflasjon og mere til. Og kapteinen på skuta, Norges Bank, styrer renten med stødig hånd og loser økonomien gjennom smule farvann med millimeterpresisjon og stor troverdighet.

Slik kan det økonomifaglige landskapet i Norge oppsummeres.

Deflasjon - frem fra glemselen

Men hva med deflasjon, altså prisfall? Hva er årsaken til at ingen snakker om deflasjon? Er deflasjon egentlig så farlig som ekspertene skal ha oss til å tro? Og hvorfor det i så fall? Og hvor kommer det fra, at deflasjon er farlig?

I denne artikkelen skal vi se på nærmere på deflasjon. Norges Bank hevder at deflasjon ikke er bra. Vi skal se nærmere på denne bastante påstanden. 

For er det faktisk sånn, at vi bare må slå oss til ro med at det finnes et skummelt deflasjonsspøkelse? 

Konklusjonen vil trolig overraske de fleste. Vi skal nemlig (be)vise, gjennom en rekke grafer og referanser, at Norges Banks frykt for deflasjon er basert på feilaktig grunnlag. De har heller ikke forstått forskjellen på god og dårlig deflasjon.

Hvorfor påstår Norges Bank at deflasjon ‘ikke er bra’?

Norges Bank skal sørge at inflasjonen holder seg rundt 2% i året. På den måten skal Norges Bank oppfylle sitt mandat om prisstabilitet.

De beskriver hvorfor vi trenger inflasjon i denne artikkelen:

Hvorfor bør inflasjonen være lav og stabil?

Det motsatte av inflasjon er deflasjon. Deflasjon betyr at prisene faller, altså at pengene våre blir mer verdt. Med tiden kan man kjøpe mer for hver krone.

Norges Bank sier dette om deflasjon i artikkelen sin:

                ‘Pengene våre blir altså mer verdt. Det er ikke bra, merkelig nok’ (egen utheving).

Hm, greit nok. Høres ikke bra ut dette med deflasjon, nei.

Det er nesten så en hører Ludvig fra den lille bygda Flåklypa når han leser om deflasjon i avisen for første gang: Deflasjon? Det er fali' det!

Ludvig er som kjent redd for overraskelser og forandringer. Når noe kommer plutselig og uventet er det i Ludvigs verden som regel farlig. Ludvig er redd for det ukjente, og da er det lett å forstå at han heller ikke syns noe særlig om deflasjon. 

Norges Bank fortsetter med dette om deflasjon:

‘Problemet med deflasjon er nemlig at det gjerne henger sammen med nedgangstider i økonomien' (egen utheving).

Hvor har Norges Bank egentlig denne påstanden fra? Er den hentet fra en økonomisk teori eller fra et eksempel i Norges historie hvor vi har opplevd både deflasjon og nedgangstider?

Svaret er at ja, det har det. Men vi må 100 år tilbake i tid, til 1920-tallet, for å finne en hendelse som underbygger påstanden til Norges Bank.

Så la oss ta en nærmere titt på hva som skjedde nettopp for 100 år siden. Hensikten er å undersøke om Norges Bank har belegg for sin påstand om at et vedvarende fall i prisene ikke er bra.

Utgangspunktet er dette:
Jeg vil hevde at Norges Bank må ha historisk belegg for sin påstand om at deflasjon og nedgangstider 'gjerne henger sammen'. 

Ellers blir det kun en økonomisk teori, helt uten rot i i den virkelige verden. 

Kan det faktisk være at Ludvig, gjennom hans redsel for det ukjente og uventede, har et poeng her? Kan det være at deflasjon som kommer plutselig og i store strømmer, er det det som er farlig? Og hva om vi blir bedre kjent med deflasjon og hva det gjør for et samfunn?

Kanskje det da kan hende at det ikke lenger er så skummelt?

Norges inflasjonshistorie - fra Grunnloven i 1814 til i dag

Hvordan har inflasjonen sett ut i Norge siden 1814? Grafen nedenfor viser hele historien fra Norges selvstendighet til moderne tid, vist gjennom konsumprisindeksen.


Norges inflasjonshistorie kan grovt sett deles inn i to perioder.

De første hundre årene (cirka), fra 1814 til 1909, var årlig inflasjon 0,02%. Det er så nærme null at vi kan konkludere med at inflasjonen de første hundre årene var 0%. Norge var på en sølvstandard fra 1842 til 1875 (egentlig helt fra 1823), og deretter på en gullstandard fra 1875 til 1914. 

Den andre perioden var fra ca. 1910 til i dag, altså litt mer enn 100 år. Årlig gjennomsnittlig inflasjon var 3,9%. Norge forlot gullstandarden i 1914. Siden den gang, bortsett fra en kort periode mellom 1928 - 1931, har den norske kronen ikke vært knyttet til hverken gull eller sølv. 

1920-tallet: Norges tapte tiår med kraftig deflasjon og nedgangstider

Norge har opplevd to perioder med kraftig prisfall (deflasjon), se grafen over. Den første fra 1817 til 1825 og den andre fra 1920 - 1933. La oss se nærmere på perioden fra 1920 og utover, da det er her nøkkelen til dagens inflasjonspolitikk ligger.

Vi har i grafen nedenfor zoomet inn på årene med kraftig prisfall.

Oppsummert kan den tøffe perioden fra 1920 til 1933 oppsummeres slik:

    • Prisene falt 40% fra 1920 til 1928; det året Norge igjen gikk tilbake på gullstandarden

    • Prisene fortsatte å falle helt fram til 1933
    • Totalt falt prisene med over 50% over disse årene

    • Prisene falt i gjennomsnitt med 5% per år 

Grafen nedenfor viser hvordan prisene utviklet seg år for år.

Tyveårene blir gjerne omtalt som Norges tapte tiår. Sentralbanksjef Nicolai Rygg var oppsatt på å føre kronen tilbake til samme gullkurs som før 1. verdenskrig, den såkalte paripolitikken. Og det skulle gjennomføres ved en kraftig reduksjon av pengemengden gjennom høye renter og en stram utlånspolitikk.

Nicolai Ryggs paripolitikk medførte kraftig fallende priser, vanskeligheter med å betjene lån, konkurser, massearbeidsledighet og sosiale problemer. Kort sagt, det var nedgangstider.

Det var altså både nedgangstider og deflasjon. Akkurat som Norges Bank sier: 'Deflasjon henger gjerne sammen med nedgangstider.'

Men, og her er det et meget stort MEN. Et prisfall på 5% per år, og 50% fall i prisene over cirka en 10-års periode må ha kommet som et sjokk på befolkningen. De må ha blitt tatt fullstendig på sengen.  

Det var ingen ting naturlig over denne perioden. Det kraftige prisfallet og påfølgende vanskeligheter for folk flest ble skapt av en altfor stram og feilaktig pengepolitikk.

Det var Norges Bank som var ansvarlig for politikken og dermed forårsaket nedgangstidene.

Norges Bank innrømmer

Norges Bank innrømmer selv at det var erfaringene fra denne perioden som preger dagens inflasjonspolitikk. 

Se bare utdrag fra artikkelen ‘Fra gull til KPI. Pengepolitikken og prisutviklingen
gjennom 100 år’
(2014) hvor følgende avsnitt fremkommer:

Kilde: Pengepolitisk avdeling, Norges Bank

 

Det nordmenn opplevde den gangen kan vi kun omtale som dårlig deflasjon. Folk opplevde et vedvarende og kraftig prisfall. De var totalt uforberedt. Prisfallet kom som lyn fra klar himmel.

Det hele var menneskeskapt. Ansvaret lå fullt og helt hos Norges Bank som først tok Norge av gullstandarden i 1914, for så å tvinge gjennom paripolitikken fra 1920.

Så langt kan vi altså konstatere at Norges Bank tar feil i sin konklusjon om at deflasjon som sådan ikke er bra. Det Norges Bank gjør her er å generalisere. Det var den dårlige deflasjonen som ikke var bra. Og den var skapt av Norges Bank selv. Og nedgangstidene som fulgte var resultatet. 

Det er derfor betenkelig at Norges Bank skriver at deflasjon og nedgangstider henger sammen. Det er i hovedsak disse erfaringene de begrunner sin nåværende inflasjonspolitikk med.

I kjølvannet vokste det fram økonomiske teorier som fremmer inflasjon som statens viktigste verktøy.

God deflasjon: Naturlig og svakt fallende priser

Finnes det noe som heter god, eller naturlig, deflasjon?

Ja! La oss se på et eksempel.

Tenk deg en økonomi med en noenlunde stabil pengemengde. Her er det fri konkurranse og de knappe ressursene (inkl. tilgjengelig kapital) blir allokert dit hvor de gjør størst for nytte for seg og gir best avkastning for eierne. For å henge med i konkurransen gjelder det å stadig bedre sin produktivitet. I et slikt samfunn vil prisene naturlig og av seg selv falle.

Resultatet er at prisene i denne økonomien faller med f. eks. 0,2% i gjennomsnitt per år. Det er altså et vedvarende prisfall (som Norges Bank ville kalt det), men prisfallet er av den gode sorten.

Med et marginalt prisfall hvert år er fortsatt mulig å planlegge sine aktiviteter. Her er det ingen dramatikk og plutselige hendelser. Det vil heller ikke resultere i at folk utsetter sitt forbruk, siden prisfallet fra år til år knapt er merkbart. Det vil heller ikke medføre at realverdien på gjelden øker faretruende, som den gjorde på 1920-tallet.

Grafen illustrerer hvordan prisene i en slik økonomi ville utviklet seg (illustrert lineært).

Etter 20 år ville prisene falt fra et nivå på 100 til 96, altså kun cirka 4%.

Og så kan du sammenligne det med 1920-tallet, hvor prisene falt med 5% i året og til sammen over 50% på bare litt over 10 år.

Det første heter god deflasjon og det andre dårlig deflasjon.

Eksempel på vedvarende og moderat prisfall

Prisutviklingen i USA er et godt eksempel på god deflasjon. Landet opplevde vedvarende, dog svakt fallende priser fra unnfangelsen (her 1774) fram til sentralbanken The Federal Reserve Bank (the Fed) ble opprettet i 1913.

Og ja, du gjettet det. Prisfallet var på 0,2% i gjennomsnitt per år.

 

 

Deflasjon - veien til personlig frihet

Hvis du ønsker å lese mer om deflasjon kan følgende bok anbefales:

Boken er skrevet av en de mest toneangivende østerrikske økonomene.

Essayet er tankevekkende. Selv for de som avviser konklusjonene hans, hjelper hans logikk leseren til å løsrive seg fra rådende skjevheter i den politiske sfæren og konvensjonell økonomisk tenkning.

Konklusjon

Norges Bank skal ha oss til å tro at deflasjon ikke er bra. Men de baserer sin konklusjon på en periode med sterkt fallende priser og nedgangstider, satt i scene av Norges Bank selv. 

Norges Bank mener det er en automatisk sammenheng mellom deflasjon og nedgangstider. Nesten som naturlov. 

Norges Bank skiller ikke mellom god og dårlig deflasjon. God deflasjon er veien til økt kjøpekraft, mer personlig frihet og et blomstrende samfunn. Uten statlige intervensjoner og innblanding vil dårlig deflasjon langt på vei være en saga blott.

Deflasjon er ikke skummelt, det er faktisk noe vi bør ønske oss. 

Ta deg gjerne tid til å sette deg inn i hva deflasjon er og hva det kan bety for oss mennesker. Gjør deg opp din egen mening. Det har nemlig jeg gjort. Og kanskje kommer du til en annen konklusjon enn Norges Bank?