The Inflation Crisis and How to Resolve It

Prisene stiger, slik de uunngåelig må med en ekspansiv politikk, og hvem får skylden? Ikke the Fed (sentralbanken i USA). Kommentatorer hevder det er været eller utlendinger med grådig appetitt på varer.

Det har alltid vært slik: Når inflasjonen kommer, går forholdet mellom årsak og virkning tapt. Det er nettopp derfor Hazlitt skrev denne fantastiske boken. Han understreker poenget om at problemet ikke er vær, ikke grådighet, ikke utpressing, men sentralbankens pengepolitikk.

Det har aldri vært viktigere enn nå at Hazlitts budskap blir hørt.

Henry Hazlitt kjente Mises' verk like godt som noen andre, men han var ikke hovedsakelig en teoretiker. Han var finansjournalist, kommentator og tolker av aktuelle hendelser. I denne forstand var han unik: En selvlært økonom med begge føttene i den virkelige verden av politikk, finansmarkeder og hverdagslivets økonomi.

Inflasjonskrisen og hvordan man løser den, nylig utgitt i innbundet utgave til en lav pris, er hans mesterverk om penger. Boken dukker opp igjen akkurat i tide: Vi er midt i en inflasjonskrise, selv om effektene ennå ikke er fullt merket.

Med inflasjon mente han ikke stigende priser. Han mente tendensen til at myndighetene og sentralbanken har til å trykke penger i jakten på velstand. I denne forstand kunne ingen bok være mer direkte relatert til vår egen tid, ettersom Bernanke og kompani bruker og misbruker sentralbankens makt som aldri før.

Han begynner med en oversikt over hva inflasjon er og dekker den elendige historien om statenes pengeforvaltning. Han forklarer tydelig årsak og virkning: Først kommer trykkeriet, og deretter kommer konjunktursyklusene og prisøkningene. Han forklarer at den eneste virkelige kuren for alle effektene er å behandle årsaken: Å avslutte statenes makt til å trykke penger. Av denne grunn foretrekker Hazlitt en gullstandard.

Den første delen er perfekt som en introduksjon til emnet, og den andre delen er enormt verdifull for alle som ønsker mer dybde i emnet. Han forklarer hva som er galt med monetarisme, hva som er galt med etterspørselsstyring, hva som er galt med Phillipskurven, hva som er galt med teorier om «ubrukt kapasitet», hva som er galt med statlige stimuleringspakker, hva som er galt med inflasjonsindeksering, hvorfor inflasjonen har en tendens til å være global nå, og han inkluderer til og med en svært gjennomtenkt kritikk av Hayeks forslag om fritt valg mellom valutaer: Det går nesten langt nok til å reformere penger.

Fra et leserperspektiv er Hazlitts bok ren nytelse. Som Mencken sa om ham, var han den eneste økonomen i sin generasjon som virkelig kunne skrive. Han er klar som en bjelle, og hvorfor? Fordi han hadde en lidenskap for å forklare økonomi til alle levende mennesker. Han mente ikke at økonomi burde overlates til akademia eller til investeringsselskaper. I likhet med Mises mente han at økonomi var alles sak.

Denne boken kom ut i 1978, og den har vært ute av trykk i mange tiår. Den skulle egentlig være en ny versjon av «Hva du bør vite om inflasjon», men som Hazlitt sa, ble det en helt ny bok. Dette er en bok Mises-instituttet har ønsket å ha på trykk i mange år, og det er en begivenhet å feire at den endelig er her, i en vakker utgave til en bunnpris.